Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Åndsmakt og herskermakt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Andsmakt og herskermakt.
nem. Som den lille seksårige professordatter sa, da hun var
begynt på skolen: «Hvis jeg virkelig er nødt til å gå på sko
len, synes jeg det minste familien kunde gjøre, var å få sig
en Ford!» Herhjemme har jo «kjøpeuvilligheten» ganske
sterke bundsforvandter i vår dårlige råd, så det er mest
blandt de relativt velstilte, man kan studere tingen; men også
her kan man jo spørre sig seiv, hvorfor det skal være nød
vendig for generalagent X’s selvrespekt å kjøre til kontoret i
egen bil, når høiesterettsjustitiarius Y og ekspedisjonschef Z
ikke skämmer sig ved å trikke? Svaret er, at Detroit-fabrikan
tene har sin propaganda her i landet også
Reklamepropagandaens stimulering av forbruket er en
nødvendig følge avproduksjonslivets organisering i storindustri.
Den store industri kan ikke tjene penger uten å gå for full
kapacitet. Derfor må omsetningen op. Derfor må den indu
stridrivende av ren selvopholdeisesdrift stimulere «behovene»,
og kommer derved uundgåelig til å stimulere den allerede
forhåndenværende overvurdering av de ytre livsgoder.
Imidlertid kunde man tro, at å vekke en slik sinnstilstand av
uavbrutt begjær i de brede lag måtte ha sin betenkelige side,
nettop for den besiddende klasse. Det er jo så nuförtiden at
meget av de velståendes luksus utstilles for den almindelige
mann på en måte som aldri før i verden. Når fabrikkarbei
deren er kommet hjem efter å ha hengt i en strop en time i
en fullstappet trikk og har spist sin hermetikk til aftens, setter
han sig tilrette med sin «Tabloid» (illustrert dagsavis) og ser
hvad de rike har bedrevet de siste fire og tyve timer. Han får
se deres palatser og deres skinnende biler, de fløielshudbærende
«luksuskjæledegger» i sine hermelinskåper og i bare linnetet;
og deres elegant friserte kavalerer i selskapsantrekk eller i
underbukser. Og én gang om uken går han og familien på
kino og ser, hvordan de rike gir ut mere til en eneste souper
enn en arbeiderfamilie tjener på et år. Hvorfor går det ikke
derover som i Europa, at denne utstilling av överklassens
luksus (og dens fordervelse på kjøpet) driver arbeiderne over
i de revolusjonære partier?
Ja, dette er de herskende menns store «tropistiske» kunst
stykke. De husker kanskje Pestalozzfs fabel om småfiskene
og gjeddene: småfiskene klaget over at gjeddene begynte å
bli altfor grådige, og gjeddene holdt møte og fant, at klagen
545
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
