Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Åndsmakt og herskermakt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Åndsmakt og herskermakt.
pålitelige politikere av det i øieblikket herskende parti, og
begge partiene regjeres av de samme menn i Wall street.
Naturligvis merker man likeså lite i magasinene som på
filmen nogen intens propaganda mot en radikal politikk.
Deres utgivere er altfor kloke til det. De vet, at hvad det
gjelder, er nettop å holde den store mengde fra å tenke
over sosiale spørsmål, i det hele tatt å hindre den i
å tenke undtagen over praktiske spørsmål, naturligvis.
Og ingenting er bedre til å hindre besværlig tenkning enn
«harmløs underholdning». Og således går det til at alle disse
magasiner og kinoer proppes med det bekjente melkeblande
og sukkertøiinnhold som man kan lese nærmere om i en
artikkel jeg skrev for nogen år siden i «Samtiden».1
Det er disse magasiners utgivere som har makten (som
de også vet å bruke) til å bestemme, hvilke forfattere som
skal leve av sin penn og hvilke som skal bli livsforsikrings
agenter eller løsarbeidere. Det er, som sagt, ikke nødvendig
for å komme inn i disse magasinene, å seige sin overbevis
ning og skrive anti-radikale artikler eller noveller man
kommer langt med som Celius å opsette den. Ikke desto
mindre er det også mange som gjør det første Sinclair
nevner en hel del eksempler; det er særlig Curtis-magasinene
som er ule etter slikt stoff og alltid er villige til å betale godt
for giftige diatriber mot arbeiderorganisasjonene og for insi
nuasjoner om at forslaget om grunnlovsforbud mot barne
arbeide i fabrikkene (der arbeider nemlig 1 million barn på
ned til ti år i fabrikkene i de Forenede Stater) er et forræde
risk forsøk av Moskva på å ødelegge Amerikas ungdom.
Disse publikasjoner, fremfor alt «Saturday Evening Post»
med sine 2Va million kjøpere hver uke, er fra den litterære
forretningsmanns synspunkt fullkommenheten seiv; et inn
sendt manuskript blir alltid lest uten ophold, og det stoff
som kjøpes blir glimrende betalt. Peter B. Kyne fikk fem og
tyve tusen dollar for sin siste fortelling, fortalte han Sinclair
en gang, og dertil hadde Lasky’ene budt firti tusen for film
retten og så hadde han enda royalty av boksalget og inn
tekten av eventuell dramatisering og av fornyet offentliggjø
relse i andre magasiner og av oversettelse til norsk og dansk
og andre sprog å vente på. Intet under at disse magasinene
1 «Litteratur og litterære industriskoler>. Samtiden 1924, s. 568.
547
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>