Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tallak Lunden: Herman Wildenveys ungdomsdiktning - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Herman Wildenveys ungdomsdiktning.
av ungdommelig hjelpeløshet, er der undertiden en rytmisk
og formell evne særlig i «Sangerhilsen» som er temme
lig påfallende, og som bærer spiren i sig til et vordende
mesterskap.
Slynget rundt og tumlet om av brått og brand mens
skibet går til bunns og hundrevis av menn, kvinner og barn
kjemper for livet og forsvinner i bølgene
Seks døgn ansikt til ansikt med døden, i apen båt i
Atlanterens brølende orkaner, næsten uten mat og vann, uten
annet øsekar enn støvleskaftene
Det unge sinn tar grunnbrått i brenningene, innstillingen
overfor liv og død blir en ny, den skolelærte livsvisdom ryker
som skrøpelig spindelvev når livets og dødens kjempeorkaner
bryter inn over et ungt følsomt sinn. Livet og døden er
skjønnere, villere, veldigere og forferdeligere enn nogen drøm,
mere fryktelig majestetisk enn nogen barnelærdom aner. Et
ungt geni har skuet avgrunnene, sett livets skjønnhet og
meningslöshet i nogen forferdelige glimt. Han har sett himmel
og helvede med åpne øine og med en klarhet som det er
blitt få dødelige beskåret siden Dante på sin berømmelige
vandring.
Det er et nytt menneske som omsider blir satt i land i
en ny verden. Han har tapt alt som kan tapes, sitt fattige
lille jordiske gods, sin barnlige tillit, sin første ungdoms tro.
Og for å gjøre rent bord kaster han til med sitt gamle navn
i det grådige, stormfulle hav.
Minnene om marerittet presser han sammen i et eneste
lite nøtteskall av et vers, fullt av galgenhumor, bitterhet og
livsvisdom (se begynnelsen av artikkelen). Han holder general
opgjør med sig seiv, med livet og Vårherre. Kjære, hvorfor
skal jeg spares mens de andre går lii bunns, jeg er den rene
luksus i verdens-økonomien. Min opgave er så sjelden og
merkelig at ingen har bruk for den. Det er sarkasten og
galgenfuglen i full blomstring. Misjonen som er så stor at
den ikke behøves er dikterens og kunstnerens. Han er på det
rene med at han er estetiker og artist, et nytteløst individ i
den praktiske verdensorden, han vil glede sig ved himmel og
jord og sol og stjerner mens han lever, hei la oss tre dansen
581
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
