Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hoffstad: Børskrisen i New York
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
E. Hoffstad.
Dagslånrenten (for «call Loans», den almindelige form for lån
mot depositum av verdipapirer) hadde ennu i 1927 dreiet sig
om 4 procent. Gjennemsnittet for året var 4,06. Dette tall
forhøies i 1928 til 6,05, idet året begynner med en januarsats
av 4,24 og ender med en dagslånrente på hele 8,60 for desember.
Man skulde tro at sådanne satser virket prohibitivt på spe
kulasjonen. Det var langt fra tilfellet. Tvertimot bevirket de
høie renter for kortsiktige penger at en stigende strøm av
europeisk kapital søkte anbringelse i de fristende amerikanske
objekter. Det er vel ingen hemmelighet at enkelte norske
banker hadde betydelige midler plasert på særdeles fordel
aktige vilkår. Uten navns nevnelse var denne politikk gjen
stand for kritikk fra chefdirektør Ryggs side, en kritikk som
også fikk svar.
I løpet av 1929 steg dagslånrenten gang efter gang til
faretruende høider. Den gikk rett som det var over 10 procent
og ved en kritisk leilighet uttalte presidenten for det ameri
kanske kontinents største bank, Mr. Mitchell i National City
Bank, at når dagslånrenten gikk op i 15 procent vilde hans
bank stille midler til markedets disposisjon. Denne skarpe
uttalelse, som opfattedes som en hanske til Federal Reserve
Board, gav senere anledning til hårdnakkede rykter om hans
tilbaketreden.
Børslånene, som ved utgangen av 1928, som nevnt, var
kommet op i den fantastiske sum av 5091 millioner dollars,
steg i 1929 ytterligere. I juli var man nådd op i næsten 6
milliarder. Men så smeller det også. Federal Reserve Banks
setter diskontoen op med en hel procent, fra 5 til 6, den 9de
august, hvor den blev stående inntil krisen kom. Men
heller ikke denne drastiske forhøielse hadde nogen øieblik
kelig virkning. Utlånene til meglerne fortsatte å stige. I
august hadde man forlengst passert de 6 milliarder og i uken
som sluttet 4de september var man nådd op i 6 354 millioner
dollars.
Det så ut som om man i New York stod fullstendig mak
tesløs overfor en übøielig optimisme. Det bør dog nevnes at
tegnene på en [förestående krise blev flere og flere. Flere
gånger i årets første halvdel hadde man hatt tilløp til krise.
Særlig alvorlig var situasjonen i mai måned. Den nedgang
som da fant sted var ganske sterk. Men den tålte ikke sam-
588
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
