Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hoffstad: Børskrisen i New York
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
E. Hoffstad.
kursene må komme. Det er nemlig ikke lenger noget å
diskontere. Og da vil alle seige, og seige på én gang.
De Forenede Stater manglet også den organiserte baisse
spekulasjon. Det var rikelig nok av den under nedgangen,
men den lot ikke høre fra sig i de år som gikk foran og
hvor kursene steg og steg like inn i det villeste usannsynlige.
En systematisk og regelmessig drevet spekulasjon å la baisse
er for et verdipapirmarked hvad sikkerhetsventilen er for
dampmaskinen. Den kutter toppen av alle. haussekurver og
den sørger ved sine dekningskjøp for å skaffe markedet ordres
når nedgangen innfinner sig. Den er en bremse under op
gangen og en støtpute under nedgangen. Den baisse-speku
lasjon som her satte inn gjorde bare ondt verre, fordi den
meldte sig når det ikke var behov for den.
Verdipapiromsetningen i Amerika er videre en kontant
forretning. Det almindeligste er å gjøre op kjøp og salg alle
rede den påfølgende dag. Man kan altså ikke som i Eng
land se tiden an. Hertil kommer en del andre svakheter,
som fråværet av grossister i aktier, de engelske «jobbers»
(som ikke må forveksles med det norske begrep jobbere), og
en del andre momenter som det her vil føre for langt å
komme inn på.
Konjunkturmessig var Amerika moden for krise for lengst.
Men en rekke momenter gjorde det mulig kunstig å forlenge
opgangen.
Her støter man først og fremst på den imperialistiske
amerikanske tollpolitikk. Amerika hadde og har svære til
godehavender av Europa. Disse kan ikke i det lange løp
likvideres på nogen annen måte enn ved vareimport. Istedel
for å motta de europeiske varer som gode likvider stengte
Amerika sig inne bak stadig høiere tollmurer. Normalt skulde
dette ha gått ut over eksporten. Men denne blev holdt oppe
gjennem stadige emisjoner av europeiske staters og byers
lån. Samtidig vokste interessen for utenlandske spekulative
og forretningsmessige anbringelser. Amerikanerne anla fabrik
ker og kjøpte op aktiemajoriteter i den europeiske industri.
Amerikansk kjøpeevne blev stillet til disposisjon og brukt i
Statene til vedlikeholdelse av eksportens omfang.
Immigrasjonspolitikken hindret den ledige arbeidskraft
594
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
