- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
608

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arnulf Øverland: Sigmund Freuds psykoanalyse - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Arnulf Øverland.
fremst er heltebedrifter man øver, er aldri tanken på å be
lønnes med en kvinnes beundring særlig langt borte.
Det vilde være underlig, om tendensen til å hengi sig til
sådanne önskefantasier, som særlig i passiv, hvilende tilstand
så gjerne melder sig, ikke også skulde finnes i nattens drøm
mer. Det lar sig da også eftervise, at menneskets streben
følger to prinsipper: lyst- og realitetsprinsippet. Og mens det
voksne menneske i kampen for tilværelsen søker rasjonelle
midler til å virkeliggjøre sine ønsker, faller man i drømmen
tilbake på det infantile lystprinsipp, som gir sig uttrykk f. eks.
i barnets lek.
Hvorledes kan nu dette bevises? Man kan ikke bruke
mikroskop på sjelen, man kan heller ikke stille op
man har bare sin forstand å holde sig til, ofte er man rent
ut sagt nødt til å nøie sig med den.
Man kommer ikke langt med å spørre analysanden omt
hvad drømmen betyr. Gjennemgående blir da svaret, at nei,,
den betyr ingenting. Analysator gjør da opmerksom på et
bestemt element i drømmen og ber om å få opgitt det første
det beste innfall som måtte melde sig uten hensyn til om
det er meningslöst, tåpelig eller indecent.
Med utgangspunkt i drømmens forskjellige elementer mel
der der sig nu en rekke fri associasjoner, som ikke er «til
feldige», men folger kjente psykologiske lover, og som litt
efter litt med tilstrekkelig klarhet avdekker en latent mening.
Og det viser sig med stor regelmessighet at denne mening,
disse latente drømmetanker, som dekker sig bak drømmens
manifeste innhold, gir uttrykk for et eller annet ønske, hvis
nakne og opriktige egoisme slår drømmeren med forferdelse,
så meget mere som dette ønske ofte er av seksuell og for
bausende ofte av pervers seksuell eller incestuøs natur. Dette
siste gjelder regelmessig de angstbetonte drømmer.
En gammel vismann tilstod at intet menneskelig var ham
fremmed. Vi kunde alle citere ham. Ingen egenskap er oss
helt fremmed. Det er deres kvantitative forhold som betinger
de individuelle eiendommeligheter. Vi har alle vært barn, og
barnet har kun få egenskaper tilfelles med englene. Ikke en
gang den aseksuelle konstitusjon.
Freud skjelner mellem to primære driftsgrupper: Jeg
driftene, hvis vesentlige komponenter faller sammen med det
608

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0616.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free