Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arnulf Øverland: Sigmund Freuds psykoanalyse - III - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigmund Freuds psykoanalyse.
rådet over ord og altså heller ikke over begreper, men kun
over billeder og da fornemmelig synsbilleder. Det kan ten
kes at reminiscenser av barnets uverbaliserte førestillingsver
den står til tjeneste for de krefter som former drømmen.
Freud kommer ikke inn på dette spørsmål. Jeg nevner
det bare, fordi det i mine øine bidrar til förståelsen av drøm
mens mekanikk.
Ved den bearbeidelse av de latente drømmetanker, som
finner sted under kompromissdannelsene mellem de übe
visste impulser og censuren, kan man påvise en viss lovmes
sighet, visse prinsipper som gjør sig gjeldende. «Fortet
nin gen» består deri at et og samme drømmebillede gjerne
fremtrer som representant for to eller flere meninger, hvad
der gir dette billede et tvetydig preg. En person i drømmen
kan f. eks. representere to forskjellige personer i drømme
tankene: den drømte person kan ha likhetspunkter med dem
begge, eller han kan skifte identitet. «Forskyv ni ngen»
viser sig, når interessebetoningen, følelsesaksenten, forflyttes
fra et betydningsfullt til et mindre betydningsfullt drømme
billede, hvorved drømmetanken gjøres forholdsvis uskadelig.
Man kan med stor sinnsro overvære en nær slektnings be
gravelse, mens man under stor angst kan gå inn i en blom
sterhandel. Det er som om man vilde si til sig seiv : Dette
er meningslöst, det betyr ikke noget.
Særdeles ofte kan man se at ganske bestemte drømme
billeder går igjen i de forskjellige menneskers drømmer og
ved analysen gir entydige tolkninger. Det ser ut, som om
alle mennesker i det übevisste råder over visse felles sym
boler for ting som man nødig nevner ved sitt rette navn. De
almindeligste av disse symboler er seksualsymboler, og blandt
dem er igjen de falliske symboler dominerende.
De resultater som Freud fremlegger er i høi grad over
raskende, de virker fantastiske, nu og da noget opkonstru
erte og ikke minst temmelig krenkende for vår selv
følelse. Særlig går det ille utover de «uskyldige» barn
iallfall i første omgang, inntil man kanskje med et letteisens
sukk opgir en eldre tids sentimental-romantiske hykleri til
611
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
