- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
612

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arnulf Øverland: Sigmund Freuds psykoanalyse - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Arnulf Øverland.
fordel for en edruelig erkjennelse, som vi til syvende og sist
neppe tar skade av. For det voksne menneske er det heller
ikke behagelig å bli avsløret gjennem sine drømmer. Når
man drevet av høie idealer skrider til uselviske offerhand
linger, er det ofte i første omgang übehagelig å begripe hvor
for. Men en grunn må det jo ha. Kanskje kan man trøste
sig med at man ikke blir simplere, fordi om man vet mere.
Mot dette «argument» at enkelte fakta sårer våre følelser,
citerer Freud et ord av sin gamle lærer Charcot: Ca n’em
péche pas d’exister. To gånger før, sier han, er menneske
heten blitt krenket på samme måte: Første gang da Cop
pernicus våget bestride at jorden er universets midtpunkt,
annen gang da Darwin påviste menneskets fylogenetiske fel
lesskap med antropoidene. Det var pinlig ca n’empéche
pas dexister.
Det overraskende og fantastiske har Freuds opdagelser
tilfelles med alle virkelig nye ideer. Det som ikke overrasker
oss og som vi straks er beredt på å akseptere, er som regel
ting vi vet fra før.
Freud sier seiv om den teoretiske overbygning på sine
iakttagelser, at den kan ofres såsnart det viser sig at den
er overflødig eller feilaktig. Men dette berører ikke de grunnleg
gende kjensgjerninger, som den analytiske «Tiefenpsychologie»
har avdekket. Inntil videre er de teoretiske konstruksjoner nød
vendige for en omfattende förståelse av de enkelte iaktta
gelser.
Man vil kanskje finne hans distinksjon mellem übevisst
og «førbevisst» kunstig. Med übevisst forstår han et sjels
innhold, som aldri har vært bevisst, og som altså ikke ved
ordenes hjelp har kunnet konsolideres til begreper, mens inn
holdet i det førbevisste system engang har vært bevisst og
knyttet til ord. Det uverbaliserte innhold i det übevisste kan altså
ikke uten videre bli bevisst, men er henvist til å overføre
sin energi til en eller annen førbevisst forestilling, som kan
representere den. Under forutsetning av at ingen censur
instans står iveien, har da den førbevisste forestilling adgang
til bevissthetens. Det er klart at man her må betjene sig av
topiske hjelpebegreper for overhodet å få anskueliggjort det
reale forhold.
Fortrengningsprosessen er det heller ikke lett å gjøre sig
612

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0620.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free