Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arnulf Øverland: Sigmund Freuds psykoanalyse - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40 - Samtiden. 1929.
Sigmund Freuds psykoanalyse.
Men la mig beholde mine spekulasjoner. Freuds under
søkelser over det übevisste har fremskaffet nytt materiale og
nye synspunkter hvis betydning for psykologien, religions
historien, etnologien, folkloren og mange andre fag synes
ganske überegnelige, likesom hele vår tenkemåte må undergå
betraktelige forandringer, dersom den da overhodet lar sig
bestemme av nogen idé.
Eller la oss bare ta for oss psykologien. Bare for tyve
år siden blev studentene undervist i en psykologi, hvor sek
sualiteten, kraftkilden og det allestedsnærværende grunnele
ment i all sjelsvirksomhet, enn ikke var kjent av navn! Og
vi savnet den ikke. Det falt oss ikke inn at denne neder
drektige tendens overhodet hadde lov til å eksistere ved siden
av noget så edelt og næsten teologisk som sjelen ! Sjelen
noget i likhet med Schiller og Goethe skal altså nu
trekkes med libido som en integrerende bestanddel.
Det er forargelig. Mest naturligvis for alle professorer i
filosofi. Men det er ille nok også for psykiatrikerne, enten
de nu har helbredet med sovepulvere, eller de har lagt de
gale i bløt i et badekar for å bringe dem til fornuft, eller
de har beskrevet sinnssykdommene og gitt dem greske navn.
Kommer plutselig nogen og helbreder de sinnssyke, må psy
kiatrikerne se med skepsis enten på sin egen metode eller
på den nye. Gjett hvad de velger!
Men det verste er naturligvis, at psykoanalysen tvinger
oss til å opgi et helt system av hykleri og tvinger oss til å
se ting som vi ikke vil vite. Den samme censurmyndighet,
som fortrenger den infantile libido, som forvansker drøm
menes tankeinnhold, og som vekker motstanden mot den
psykoanalytiske behandling hos den enkelte patient, den samme
censurmyndighet er det, som forbyr oss å begripe psykoana
lysens teori. Vår dom er som vanlig affektivt betinget.
Har man övervunnet denne reaksjon, forsvinner det me
ste av gleden ved å ha noget å innvende. Man gjør et godt
bytte, man får i gjengjeld gleden ved å begripe noget nytt,
følelsen av å være med på en opdagelsesreise inn gjennem
et mørkt fastland, hvor ingen fot har trådt, og hvor even
tyrets spenning og søte skrekk forener sig med den helt übe
skrivelige erobrerfryd ved at man for hvert skritt legger nytt
land til sitt rike.
617
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
