Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mikkel Sveinhaug: Klassekampen over storbygdene - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mikkel Sveinhaug.
styrene og gitt en god dag i de uundgåelige innsigelser og
motforestillinger, som jo måtte komme fra de slagnes side.
Om mange av disse kommuner må det trygt gå an å si
uten å gå sannheten for nær at de er blitt temmelig slett
styrt. Skattenes voldsomme stigning i løpet av få år viser
tydelig dette. Og de foraktede bønder, som uten nåde og
barmhjertighet er blitt skubbet ut av bygdenes styre og stell,
har vakkert måttet betale for motstandernes flotthet så
lenge der var noget å ta. I det siste er dog mangesteds inn
trått adskillig reaksjon i disse forhold. Skattefundamentenes
sviktning har gjort dette til en tvingende nødvendighet. Nu
er der snart et fåtall kommuner igjen, hvor prinsipprytterne
og projektmakerne fremdeles fritt og freidig fortsetter med sin
lettsindige rabalderpolitikk. De begynner å forstå, at et fortsatt
skatteflåeri kommer til å ende med ruin og kaos, og da vil
de også seiv bli trukket med i dragsuget.
Industriarbeiderne er som regel utmerket organisert. De
er tilsluttet sine fagorganisasjoner, hvis energiske og for
det meste unge ledere alltid sorger for å holde dem i ande.
Det har som bekjent nu i mange år foregått en stadig lønns
kamp mellem disse organisasjoner og arbeidsgiverne «ut
sugerne». Og denne kamp er da blitt ført med vekslende
hell. Men gjennemgående må det vel sies, at industriarbei
derne har opnådd ikke så lite under lønnskampene. De har
iallfall hele tiden tjent adskillig mere enn landbrukets og skog
brukets arbeidsfolk. Ofte dobbelt så meget, —og sommetider
vel så det også.
Et nærliggende eksempel, og som er av fersk datum, vil
vise dette. En almindelig jordbruksarbeider over bygdene
her har i de siste tre, fire år hatt en dagsfortjeneste, som har
svinget omkring to og tre kroner pr. dag + kost. Kosten
kan vel også passende anslåes til et par kroner dagen. For
ti år siden i slutten av den «gælne» tiden tjente de over
det dobbelte. Men de har forstått, at den norske jordbruker
har hatt mange vanskeligheter å kjempe med siden dengang,
og at nedslag i lønningene var rimelig, ja uundgåelig. Og
så har da forandringene foregått ganske stillferdig under gjen
sidig förståelse fra begge sider. Kommunistenes agitatorer
har nok bråket en del, naturligvis. Men det har hittil ikke
lykkes dem å få istand nogenslags konflikter av betydning..
620
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
