Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mikkel Sveinhaug: Klassekampen over storbygdene - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mikkel Sveinhaug
mannsplassene. Vilkårene er for små og beskjedne til det.
Men husmannen er nu som regel ikke egentlig fant heller.
Hans daglønn er ikke stor. Men den er allikevel for det
meste såpass bra, at den sammen med, hvad hans vesle jord
bruk kaster av sig, er tilstrekkelig til, at han kan sutinere fra
dag til dag fremover gjennem årene. I det store hele kan en
trygt si, at det ikke er nogen vanskelig sak å være husmann
nu mot før i det århundre, som snart er en saga blott for
nutidens mennesker, og som derfor hører historien til. Hus
mannsinstitusjonen kan være så avlegs, den være vil den
utgjør allikevel fremdeles ryggraden i arbeiderbefolkningen
på landsbygden. Og som regel vil denne institusjon utgjøre
det nødvendige gjennemgangsledd fra ungkar og spellmann
til å bli driftsherre på et jordbruk det være så lite det være
vil men om hvilket han med sannhetens fulle rett kan
si: dette er mitt eget. Storslumpen av alle selveierne har
vært husmenn.
At bonden og hans arbeidere stort sett har felles interes
ser, hvad offentlig styre og stell angår, er vel temmelig inn
lysende. De er igrunnen bønder allesammen. I livets man
gehånde tilskikkelser er de som sveiset sammen, både i
vondt og godt. Men når de allikevel ved alle politiske valg
kløver sig op i to vidt forskjellige leire, så har dette sin histo
riske bakgrunn. Og denne artikkels hensikt er igrunnen å
finne frem i dagen nogen historiske fakta, som kan kaste streif
lys innover denne bakgrunn.
Ærede leser, vet du hvad en husmannssjel egentlig er for
noget? Ikke? Nuvel, så skal jeg fortelie dig, at det er noget
av det mest usle og simple, som fordrister sig til å ha livets
rett på jorderike. Nu i den senere tid har husmannssjelen
steget i verdi, riktignok, og det ganske betydelig også. Men
du behøver ikke gå så svært langt tilbake i tiden, da dens
verdi ikke lå så langt fra nullpunktet. Da en husmann måtte
henge i sent og tidlig tolv timers arbeidsdag var det almin
delige i den lyse tid og enda gikk det som regel på kloring
å kunne klare sig. Og stod en ikke med hatten i hånden,
når husbonden kom for å inspisere, så vanket der kjeft, og
den som grov var også. Og nogen stor forsyndelse skulde
der så visst ikke til, før en kunde få den beskjed, at nu var
det bare å pakke sammen og rusle ut i den vide verden,
624
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
