Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mikkel Sveinhaug: Klassekampen over storbygdene - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mikkel Sveinhaug.
En annen ærverdig gubbe nede på gamlehjemmet, som
jeg pratet ofte med, het Even Sandvold, han døde for tre år
siden, og hadde da fylt sine 84. Han hadde vært tjenestegutt
i 7 år og senere husmann i 52. Og altsammen her i nabo
laget. Både kjerringen og han tilbragte sine siste dager på
gamlehjemmet, og de betalte også seiv for opholdet. De hadde
alet frem en anselig flokk med avleggere, og en sønn reiste
over Atlanteren, døde et steds borte i statene, og efterlot sig
en slump penger, som foreldrene fikk å disponere over på
slutten av levetiden.
Av den nuværende generasjon av arbeidsfolk her på
landsbygden er der vel snart ikke mange igjen, som husker
føredugurdsøktene. Disse økters forsvinnen fra arbeidslivet
skriver sig visstnok fra syttiårene. Mitt fødselsår er 1873, og jeg
kan ikke huske, at føredugurdsøkt nogen gang er blitt brukt
her på garden i min tid. Men at de gamle husmenn hadde
disse øktene i frisk erindring, det behøver du ikke å vente
lenge efter å bli overbevist om og få overbevisningen styrket
med illustrerende detaljer i lange baner.
Føredugurdsøktene varte fra klokken fire om morgenen
og til klokken seks regnet efter bygdeklokken, som i almin
delighet har et noget raskere tempo, enn hvad vi i almindelighet
kaller for «sann» tid. På mange garder var det fast takst
med føredugurdsøkter hele året rundt, men der fantes også
de bønder, som var såvidt rimelige og medgjørlige, at de
sløifet denne barbariske arbeidsøkt i de måneder, da mørket
og kulden dominerte. Men i sommertiden gjaldt det nok om
å være på pletten. På enkelte garder fikk karene en dram
og en tugge med ertebrød, med det samme de tørnet ut,
men dette var på langt nær tilfellet overalt. For det meste
måtte nok arbeidsfolket ta fatt med virket sitt på fastende
hjerte. Arbeidsdagen i hine tider var på tolv timer. Livets
skole var med andre ord både hård og streng. Men så var
der da heller ikke nogen blaut og skjør ungdom, som i den
tiden slet sig fremover. Sommerdagene falt ofte lange, men
det var ikke stort likere med vinterdagene heller. For da
var det som oftest å drive på langkjøring, og den kunde være
både tung og slitsam. Især ferdesreisene til Røros og Sverige.
628
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
