Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Birger Juell-Tønnessen: Sønder-Jylland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Birger Jucll-Tønnesscn.
attentat var farligere enn noget de tidligere hadde vært utsatt
for. Prøiserne hadde satt sig som mål å erobre den danske
jord og gjøre den dansksinnede befolkning hjemløs i sitt eget
land. Fortvilelse og mismot bredte sig. Da kom hjelpen,
den eneste som var noget verd, nemlig pengehjelp fra Förenin
gen av ste oktober 1898.
Skaperen av denne förening var magister H. V. Clausen.
Han fikk istand et møte med skoledirektør Hjorth og tre
representanter for næringslivet. Disse dannet Föreningen av
ste oktober og begynte hver på sin kant en vel forberedt
agitasjon for å skaffe penger. Og til slutt stod föreningen som
eier av en kapital på 700000 kroner som den fritt kunde bruke
til beste for danskene i Sønder-Jylland. Stadig gled nu en
pengestrøm over grensen, det tyske angrep blev efterhånden
slått tilbake, ja solgte gårder blev kjøpt igjen. At danskheten
stod så sterkt som den gjorde da gjenforeningen kom, skyldes
ikke minst denne föreningens virksomhet. De prøisiske myn
digheter merket at danskene fikk understøttelse nordfrå, men
Ira hvem var der ingen som visste. Seiv i Danmark var det
få som kjente til at der eksisterte et lånefond til hjelp for
Sønder Jylland. Föreningen kunde ikke stå i brevskifte med
sønderjyske bønder, men måtte forhandle gjennem et sende
bud, og til det hverv blev H. V. Clausen utsett. Han var
ikke velsett av det prøisiske politi. Gendarmenes årvakne
øine voktet på den mistenkelige danske lektor som kom rei
sende hver lørdag over grensen fra Kjøbenhavn. Og til slutt
gjorde man da ,en stans i hans besøk dernede.
Föreningen måtte ha en ny representant. Man fant ham
i lærer Jess Hansen Schmidt. Han var anerkjent som en
usedvanlig dyktig pedagog. Men sitt danske sinnelag kunde
han ikke skjule. Her var et angrepspunkt som myndighetene
også nyttet. I 1899 fikk han valget mellem tvangsforflytning
eller avskjed. Han valgte avskjed og fikk den uten pensjon.
En slik mann kunde ste oktoberforeningen bruke. Han var
kjent med sønderjyske forhold, en klarhjernet, rikt utrustet
mann, uavhengig og med moralsk mot. Föreningen ansatte
ham som eiendomskommissær. Og i den stilling utførte han
et stort og gagnlig arbeide for å bevare danske gårder på
danske hender. Det kunde imidlertid ikke hindres at tys
kerne fikk kjøpt adskillige danske gårder. Danskene måtte
638
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
