Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Birger Juell-Tønnessen: Sønder-Jylland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Birger Juell-Tønnessen.
dette kreves penger, og inflasjonen slukte i sin tid 500 mil
lioner mark. Ca. 4 pet. av hele Sønder-Jyllands befolkning
blev revet bort under krigen. Et så følelig tap av arbeids
kraft, 6000 voksne menn, kan ikke lett erstattes. Disse mo
menter er alle av mer ytre art.
De indre momenter spiller en ikke mindre avgjørende
rolle. I Sønder-Jylland kan man tale om krigsmentalitet. En
møter her ofte sterke stemningsvekslinger. Den almindelige
optimisme og glede ved gjenforeningen avløstes snart dels av
dyp pessimisme dels av vilje og mot til å møte vanskelig
hetene som de nye forhold førle med sig. Disse var av både
økonomisk og politisk karakter. Et politisk umodent folk
som hadde lidt undertrykkelse og var blitt herjet i krigen så
sig plutselig i besiddeise av frihet, men også stillet overfor
politiske opgaver. Seiv skulde de nu rå for sin skjebne. I
disse forhold ligger den dypeste årsak til de opblussende be
vegelser og den økonomiske misere. Det forklarer også utfal
lene mot Danmark og ønsket om forbindelse med Tyskland,
som en tid var levende i enkelte kretser. Tyskland var det
rike land som reiste sig øieblikkelig efter nederlaget, og der
var marked og kapital.
Det danske styre har måttet ta stilling til denne uro i
det nye land. Der har helt siden gjenforeningen eksistert et
sønderjysk spørsmål i dansk politikk. Arbeidet har hatt som
mål å skape kulturell og nasjonal enhet i Sønder-Jylland.
Det samme tilsiktet også prøiserne, men de gikk tvangens
vei. Danskene må efter de instrukser fredskonferansen gav
gå oplysningens og toleransens vei. Prøisernes tvangspolitikk
fremkalle tross og nasjonal steilhet. Den danske toleranse
politikk gir alt nu, det innrømmer også fremlredende tyskere,
liten grunn til å bruke store fraser og gester. Skole
konsulenten, den øversle skoleembedsmann i Tønder amt
uttalte at likesom en katolikk hadde religionsfrihet, skulde
en tysksinnet mann ha rett til å sende sine barn i den skole
han vilde om så både han seiv og hele hans familie talte
dansk og hadde danske tradisjoner.
Skolevesenet er ordnet efter toleranseprinsippet. Loven
bestemmer at der skal oprettes særegen tysk skoleavdeling for
10 elever. Ved ansettelse av lærere til disse tas der fortrinsvis
hensyn til de tyske skolestyremedlemmers ønske, seiv om
642
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
