- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
23

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W. C. Brøgger: Optegnelser og erindringer om statsminister Ole Richter

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Optegnelser og erindringer om statsminister Ole Riehter.
vægret at ta hensyn dertil og erklærte at han efter konferense
med kongen nu vilde ha saken avgjort straks, og gav Ri c li
te r avsked».
Richter seiv vilde ikke, at dette skulde komme videre,
og betraktet det som den bitreste vanære, at han var «av
skjediget i unåde». Uaktet kongens telegram til ham var
avfattet i nådige uttrykk, så han derfor også deri bare ord,
og vanæren ved å ha fått avskjed føltes for ham like bitter.
Dagen efter kom frøken Julie Richter op til min hustru
og mig og bad oss inntrengende om endelig å komme ned
til Ministerhotellet for å hilse på hennes bror, da han nu var
forferdelig nedtrykt og trengte all den trøst vårt vennskap
kunde skaffe ham. Jeg gikk også ned til ham og søkte å
sette mot i ham; men han viste sig fullkommen utrøstelig.
Også ved senere besøk de følgende dager fikk jeg samme inn
trykk av, at alene tiden kunde læge hans sår. Han var nu
optatt med å pakke og ordne alt til sin fraflytning hjem til
sin vakre eiendom Rostad på Inderøen.
Den 13de juni var så min hustru og jeg oppe hos ham
for siste gang for å si farvel, da vi den følgende dag skulde
flytte ut på landet for sommeren. Jeg uttalte mitt håb om,
at han nu vilde ta sig en ordentlig hvile, og utarbeide en
sammenhengende redegjørelse om sin befatning med de senere
års politikk og så med friske krefter ta fatt på livet igjen.
Men han var ikke mottagelig for nogen trøst og så bare frem
tiden som mørk og håbløs. Da vi gikk omfavnet han oss
begge og sa: «I vet ikke, hvor lykkelige I er, som begge to
holder av hverandre og har seks smukke, prektige barn å
leve for. Jeg er som et vissent tre, jeg er ferdig med livet
og ser tilbake på et forspilt liv.» Dette var, når jeg undtar
et par mere likegyldige konvensjonelle avskjedsord i døren
til gangen, de siste ord jeg hørte fra ham.
Om eftermiddagen var våre barn nede hos ham, og han
sendte da det bud med den eldste av dem, at hun skulde
hilse oss og si, at «det gjorde, ham så usigelig ondt å skilles
fra to så kjære venner»; dette måtte hun lære utenad for å
føre det riktig frem.
Dagen efter, den 14de juni, var jeg hele formiddagen op
tatt med ordning for flytningen og håbet da å få se ham på
dampbåten. Han hadde imidlertid misforstått tiden for dens

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free