Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Gurvin: Samtiden og det nye i musikken - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
04 - Olav Gurvin.
er av en harmonisk struktur der røber en gruopvekkende
harmonisk uvitenhet og impotens». - «Han (modernisten)
styrter derfor heseblesende den motsatte vei, bort fra den
artikulerte skjønnhetssøken og tilbake til støien. Med den fart
som han har på, vil han snart atter være inne i urskogen og
forene sin musikk med bavianens.»
En sådan omtale av moderne musikk er dog ikke helt
enestående hos oss. I et tidsskrift stod følgende om en be
kjent komposisjon av Stravinsky: «Denne musikk virker som
uren jazz-musikk som frembringer fysiske smerter i ethvert
nogenlunde utviklet musikalsk øre. Den virker i lengden
bedøvende og ensformig. Grufulle harmonier skal der ikke
så meget til å få i stand.»
J. Chr. Bisgårds bok «Fra musikkens verden» utkom til
jul Den er det første og eneste norske verk om moderne
musikere. I artikkelen «Arnold Schönberg og modernistene»
sier forfatteren: « således kan en som er litt musikalsk
rutinert og som har det nødvendige kvantum frekkhet, lage
et moderne musikkstykke, som kanskje vil bli anerkjent som
et lite mesterverk. Vedkommende behøver muligens blott å
snu op ned på notebladet til en sonate av Beethoven så
har han straks grunnlaget for et modernistisk stykke.»
Og nylig kunde man i et av våre største dagblad lese
denne uttalelse om en opera av Ravel: «Hvad skal man skrive
om den slags? Jeg er hverken som kritiker eller skribent
god nok til å kunne skape noget av intet. En flod av
dissonanser, ville koloraturskrik, froskekvekk, englestemmer,
kattehyl, salmelignende kor, jazz og valsemusikk alt om
hinannen i kinematografisk tempo og ofte øredøvende larm,
det blir summa-summarum. Om man synger falsk eller som
skrevet står er umulig å avgjøre; - at det klinger falsk er i
hvert fall sikkert.»
En slik skarp avvisning av det nye i musikken, er ikke
ukjent i musikkhistorien. Det er bare interessant å se hvor
ledes den samme kritikk går igjen til alle tider.
Omkring år 400 f. Kr. optrådte der i Sparta en «moderne»
musiker, Timoteus fra Milet. På grunn av sin modernistiske
musikk blev han landsforvist av senatet. I senatsbeslutningen
heter det: «Fordi Timoteus fra Milet, som er innvandret til
vår stat, forakter den fra gammel tid bestående musikk, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
