Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J. Charteris: De tre partiers politikk og demokratiets fremtid i Storbritannia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
cq J. Charteris.
konservatives livssyn er blitt treffende defineret av Burke:
«tilbøielighet til å bevare forenet med evne til å forbedre». Kon
servatismen stiller sig ikke fiendtlig til nye syn, men har mistro
til de synske. Den er ikke i nogen forstand reaksjonær. Det
er kanskje fordi folkeoplysningen på dens mest elementære
trin gjør folket mottagelig for grunne argumenter og over
fladisk logikk, og får det til å tvile på sitt instinkt, at den
halvdannede velger til en viss grad viser tilbøielighet til å gå
over fra konservatisme til socialisme. Fenomenet optrer like
meget i arbeiderklassene, hvor almendannelsen er ny som
blandt de umodne, unge studenter ved de store universiteter.
Det synes hverken ulogisk eller urimelig optimistisk å tro
at jo dypere og grundigere oplysning blir, desto mindre be
snærende vil socialismens tillokkelser virke på velgerne.
Mot denne instinktive konservatisme står så våre dagers
socialisme, hvor arbeiderklassenes sterke ønske om større del
i nasjonens liv og rikere individuelt liv finner sitt poli
tiske uttrykk. På dette naturlige og prisverdige ønske
har man podet inn socialistenes økonomiske trosbekjennelse,
nasjonalisering, felles eiendomsrett, arbeide og underhold.
Samtidig med socialismens vekst finner vi visse andre iøine
fallende fenomener hos det britiske folk en viss moralsk
og legemlig degenerasjon i de store industricentrer, en god
kjennelse av «parasittvesen», i motsetning til uavhengighet.
Det er vel å legge merke til at alt dette tiltar og avtar efter
som det er nedgang eller blomstring i industrien. Når ar
beidsløsheten er stor, når det er dårlige tider i forretnings-
livet, får den individuelle ærgjerrighet lite avløp, liten op
muntring. Under slike forhold er det naturlig at menn og
kvinner føler sig sterkt tiltrukket av agitatorers rummelige
løfter. Skønt alle sakkyndige er enige om at levestandarden
for arbeidere som har arbeide, står langt høiere i det bri
tiske rike enn i noget annet europeisk samfund, vil ikke ar
beiderklassen seiv erkjenne dette faktum, og agitatoren be
nytter sig av de visselig tunge lidelser som er mange av de
arbeidsløses lodd. Socialismen kan bare trives hvor der er
misfornøielse og mangel på avløp for individuell ærgjerrighet.
Skjønt liberalismen nu næsten er helt betydningsløs som
politisk makt i det britiske rike, vilde dog en aldri så
kortfattel redegjørelse for de politiske forhold i vårt land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
