Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C. Magne Rønnevig: Moderne gasskrig - Senere gassangrep under verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Moderne gasskrig,
er til hinder for giftgassens frie dødbringende virkning. Der
for gjelder det å uskadeliggjøre gassmasken.
Dette gjør man ved først å blåse ut en gassart, som
riktignok ikke er dødelig, men som virker irriterende på
hals, nese og øine. Og så har den den ulmerkede egenskap
at den er overordentlig gjennemtrengelig, så ingen gassmaske
kan stå for den, om den er aldri så tett.
Følgen er at når en slik tårevekkende gass trenger frem
til fiendens linjer, blir soldatene i løpet av kort tid nødt til
å kaste gassmasken, da de med gassmasken på ikke
holder ut den tårevekkende og hoste- og nysevekkende virk
ning. Og når gassmaskene således er kastet, er det tid til å
bruke sterkere saker. Da kommer en sky av klor, phosgen,
perstoff eller cyanvannstoff. Og disse stoffer dreper.
Slike gjennemtrengelige, tåre- eller nysevekkende stoffer
er benzylbromid, bromaceton og diffenylklor
arsi n.
Tyskerne inndelte de forskjellige gassarter av praktiske
hensyn efter emballagen. En slags var merket et blått kors
og kaltes Bl å k ors. Et annet var Grønnkors — et tredje
Gulkors. Jeg nevner dette, fordi det förekommer mig på
fallende å kalle disse stoffer med noget som har forbindelse
med kors!
I amerikanernes ovenfornevnte gruppering la man kan
skje merke til gruppe nr. 4: de såkalte blæretrekkende
gassarter.
Jeg føler mig opfordret til å dvele litt ved denne gruppe.
Den danner efter min mening høidepunktet i opfmnsomhet,
når det gjelder ødeleggende og dødbringende gassarter.
Disse stoffer virker så sterkt irriterende på hud og slim
hinner at det blir blærer efter dem som efter forbrenning
eller efter spanskflue- eller sennepsplaster. De har samme
virkning overalt på huden. Der danner sig store brandblæ
rer med efterfølgende brand sår.
Slike stoffer er diklorætylsulfid, dimetylsulfat,
ætylbromarsin og ætyldiklorarsin.
Fremforalt er det først nevnte, diklorætylsulfid,
overordentlig verdifullt.
Såvidt jeg forstår, var det først engelskmennene som tok
71
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
