- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
79

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingeborg Refling Hagen: Et lite eventyr om «vitaminer»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Et lite eventyr om «vitaminer».
grener og urolig viftende blad, og sendte et mylder av le
vende lystlaks inngjennem ruten og veltet med sig skyggen av
vindusliljen fremover Vesle-Ellas seng. Strømmet inn ustan
selig, fler og fler. Flakket og dirret, vimset og hoppet og
bredte sig fremover gulvet, en hærskares mangfoldighet av
små lysnisser i travelt arbeide.. Sluktes og tendtes, danset
og vimset. Klatret vevert opover Vesle-Ella’s seng og vaglet
sig og vinget langs med karmen. Og en, den yreste og uro
ligste av dem stupte sig nesegrus over brystet hennes; men
lett, lett som en skygge. Og bånet uroddes av alle de le
kende lys, slo øinene vidt op og stirret søvnsløret utover senge
teppet sitt der lilje og roseskygger strakte sig store som i en
eventyrhave. Men lysnissene danset og kilte og skygget henne
over øienlåkkene med en lønnebladskygge så de falt tunge i
att. Og diømmens engel kom ridende på en utskutt lyspil,
fanget i farten tåren i liljeroten, leste i den og tydet barnets
lengsel, og svevet så fremover sengen med den, som med en
stor himmelklar klode. Og lyset fra drømmeenglens vinge
fjær trengte gjennem lukte lokk, og Ella s å inn i tårekloden.
Derinne lå Edens hellige have. Og midt i haven stod sop
limen i skamlen. Men risbusttoppen grodde kjempehøi, og
tørreste kvisten spiret, levende og frodig, og løvet lyste
som ren este sølv. Og det raslet så mildt, nei spilte,
spilte gjorde det, som lindetreet i eventyret, som Roselitens
egen trøstelind. Og høit i toppen satt og sang fugl Føniks.
Og rundt omkring stod epletrær, bugnende tunge. Og barn
mylret inn i haven, rad i rad, flokk efter flokk, de kom
løpende i store skårer. Og de 10, de lekte og ropte på
Ella! Ella! Og de løftet henne op, høit op i det kjølige løvet
og lot henne slå epler ned: Ta imot! jublet hun. Ta
imot! Og soplimen spilte, og fugl Føniks sang.
Men skyggen av tårekloden falt over morens ansikt, og
skygger av barn speilet sig på øienlokkene hennes, og de tok
styggskap for henne som skygger gjør. Tunge bem klumpete
neser, og latteren bare gap med svarte morkne tenner i.
Små dvergdjevler som danset og ertet henne. For hun
hørte ikke uskyldslatteren, så og begrep ikke leken. Og hun
kastet sig som i ondeste mare. Og de små mylret frem.
Fler og fler. Ella var mellem dem. Hun også hadde store
ben og grov klumpete nese ; hennes egen velopdragne jent-
79

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free