Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans P. Lødrup: Konservativ reaksjon - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Konservativ reaksjon.
det evindelige formalistiske unionskjevl er skåret bort ved
en rask operasjon av periodens eneste statsmann. Under
krigens usikkerhetsfølelse blir konservatismens menn ytter
ligere engstelige for å føre en kraftig opposisjon, og til slutt
blir konservativ politikk selvopgivende inntil utslettelse av
bare lojalitet mot en krigsregjering under vanskelige for
hold. Efter krigen forsømmer konservativ politikk også
den förnyelse de nye politiske forhold krevde og krever.
Konservative politikere er helt uopmerksom på at den vold
somme radikalisering av Arbeiderpartiet som motpol krever
en konsolidering av konservative synsmåter. Jstedenfor å
konsolidere konservativ politikk innlaler man sig i kompro
miss av helt utiltalende art uten å opna noget annet enn
at flere og flere taper troen på konservativ politikk. Høire
har næringsfrihet på programmet, men medvirker til opret
telsen av vinmonopol, partiet erklærer sig mot mindretalls
regjeringer, men danner to år efter seiv mindretalsregjering,
man er prinsipielt mot tvungen voldgift, men stemmer allikevel
for det foreløbig, man griper endog forstyrrende inn i en stor
streik bak kulissene. Under denne almindelige utglidning av
vises ethvert forsøk på å skape en fastere konservativ holdning
overfor den radikale kommunisme med at «de taktiske hen
syn» krever eftergivenhet, kritikk fra ikke fagpolitikere avvises
med at de taktiske hensyn forstår alene de som sitter i regjering
og storting. Kort sagt : konservativ politikk taper den siste
rest av å være idébetonet og blir helt opportunistisk.
Hovedsvakheten ved konservativ politikk i Norge efter
1905 er nemlig at den bar kompromisset allerede
i sitt program. All politikk er til en viss grad kompro
miss mellem opfatninger. Men den politikk som møter frem
med kompromisset allerede i programmet taper mest. For
den møter i dårlig rustning på kampplassen. Det er det
konservativ politikk har gjort den siste mannsalder. Den har
slett ikke tordet ha noget virkelig program, den har ikke
tordet vedstå sig sine konservative meninger, den har vært
ormstukken av falsk «liberalisme» og dårlig taktikk, den har
til dels vært direkte socialistisk infisert og har prøvd å kapp
løpe med partiene til venstre allerede i sitt program. Ikke
for intet uttalte statsminister Lykke i et foredrag for et skandi
navisk publikum om norsk høirepolitikk, at den svarer til
85
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
