Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans P. Lødrup: Konservativ reaksjon - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
no Hans P. Lødrup
atter ophevet i året 1918, da Gunnar Knudsen dannet sin
første mindretalsregjering. Ved den anledning hevdet Høire
et konservativt syn og erklærte gjennem Halvorsen, som
Gunnar Knudsen hadde henvist Kongen til fordi valget var
gått Venstre imot: Høire danner ikke mindretallsregjering.
Det samme standpunkt var Michelsens til hvem Kongen også
henvendte sig. Han var kun villig til at danne regjering på
betingelse av at der blev utarbeidet en ny rettferdig valgord
ning og utskrevet nye valg. Dessverre blev dette konstitusjo
nelle standpunkt avvist av Venstre og socialister, og Gunnar
Knudsen innledet det nuværende system med mindretalls
regjering i Norge. Høire opgav sitt konstitusjonelle og kon
servative standpunkt allerede to år efter, da Halvorsen
dannet mindretallsregjering uten Michelsens kloke betingel
ser. Og nu er det visstnok god latin i Høires ledelse at man
skal akseptere systemet, til tross for at både erfaring og for
nuft tilsier at det skaper svake regjeringer, som har ansvar
men ingen makt. I virkeligheten er systemet en ophevelse
av enhver ordnet konstitusjon og derfor uakseptabelt for et
konservativt livssyn, som ser den viktigste garanti for nasjo
nens velvære i ordnede forhold.
I løpet av årene 1814—1918 har altså den konstitusjo
nelle praksis løpet fra det kongelige enevelde via Eidsvollsgrunn
lovens konstitusjonelle monarki og riksrettens flertallsparlamen
tarisme til det absolutte stortingsenevelde. Vi har idag bare
en valglov, men ingen forfatning. Vi har ingen av de kau
teler andre civiliserte land har to-kammersystem, opløs
ningsrett, personlig presidentmakt. Andre land, som også
lider under mangel på en sterk regjeringsmakt, ligger iallfall
for to ankere. Vi ligger bare for ett.
En konservativ politikk, som alltid må bygge på og søke
orden, kan umulig fortsette med å godkjenne en så farefullt
løsaktig organisasjon av nasjonens liv. Den må selvsagt søke
å stikke ut flere ankere. En konservativ politikk må følgelig
programmessig forplikte sig til å arbeide for å skaffe riket en
forfatning igjen, som bl. a. fører til en styrkelse av regjerings
makten. Det første skritt er å benekte rettmessigheten av
mindretallsregjeringer og nekte å delta i dem. Hvorledes
regjeringens stilling i konstitusjonen skal styrkes, vil der na
turligvis kunne være delte meninger om. Inntil nogen bedre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
