Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnar Vogt: Sjelesorg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SJELESORG
Sjelesorg» omsorg for sjelen vår egen og andres alt
som er sjelelig! Eksisterer der overhodet sjeler? be
egner det sjelelige noget virkelig og vesentlig?
Til ideen om sjel, sjelelig, sjelsvirksomhet k nytter sig fore
stillingenom noget helt, varig og fritt med deri betinget
egenart, egenverdi forskjellig fra det som er opdelt
eller opdelelig, forgjengelig, bundet, i sig seiv be
ty dn in gsløst, vesenløst, brukelig bare som ledd,
del eller redskap.
Den materialistisk-mekanistiske lære, som universell ver
densforklaring, gir ingen plass for det sjeleliges egenart.
Er vi kun kom p osisjoner av elektroner, atomer eller
andre partikler —, undergitt lovene for elementers samspill,
blir helhet, varighet, frihet og egenverdi tomme illusjoner;
med dekomposisjonen er der ingenting tilbake.
En omsorg for sådanne blott tilsynelatende sjeler eller
sjeler i skinnet blir iallfall en overordentlig forringet op
gave.
Her er ikke sted for prinsipielle metafysiske overveielser.
Den som har interesser i den retning henvises til den franske
analyse av hithørende stridsproblemer, fra Ravaisson (1838)
giennem Boutroux og Lachelier omkring 1870 til Bergson i
våre dager, eller til tyskeren Ludvig Klages. Kun et par punkter
bør fremheves.
Det er visst utvilsomt riktig, når det fremheves at mate
rialismen munner ut i matematikken, geometrien. I .sin
tendens mot rene kvantitets-bestemmelser borteliminerer den
alle kvaliteter (erstatter f. eks. farver med etersvingninger av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
