Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnar Vogt: Sjelesorg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ragnar Vogt.
krav, som såkalt religion dessverre ofte har satt tilside. Til
gjengjeld bæres sannhetsideen så sterkt oppe ved de rene
tekniske, praktiske nyttehensyn, at dens hevdelse (mere grovt
sett) tør antas nogenlunde garantert i det lange løp, endog
uten medhjelp av nogen mere spesiell sjelesorg. Men den
fulle sannferdighet, tross ømfintlige interesse-kollisjoner, blin
der vel allerdypest i kjærlig givende opriktighet.
Vi havner således ved kjærligheten (godheten) og
dens motsetning hatet (ondskapen).
All utformet sjelsvirksomhet omspennes av disse to ram
mer. Alltid er der noget man eftersöker eller dragés mot,
ved den lyst det bereder, og noget man skyr eller støtes bort
fra ved den ulyst eller smerte det forvolder. Man elsker lyst
og hater ulyst. Målet blir å elske og hate riktig.
Men i den altomspennende kjærlighet blir der kun rum
for det hat, som går denne videste kjærlighet imot og vil
hindre denne. «Jeg har elsket rett og hatet urett,» sa Gregor
den 7de, da han døde i landflyktighet.
Hatets funksjon er å ødelegge, bryte ned hindringer eller
skranker, som stenger for noget eftertraktet, elsket; dets op
gave er altså betinget, indirekte, innebærer intet selvgyldig;
hatet er bare middel og ikke mål. På sett og vis står det
under en eller annen, lavere eller høiere kjærlighets kontroll
som en tjener for denne. At det på de høiere sjelelige trin
mister sin primitive karakter og forvandles til noget vesentlig
annet enn hvad det var fra først av, skal i det følgende
søkes belyst. Det henger sammen med de sjelelige kvaliteters
omformning i og med sjelelig vekst overhodet.
Tonene skifter valør som ledd i melodier, farvene like
dan i farvesammensetninger; den rene frykt er meget vesent
lig forvandlet i virkelig foredlet gudsfrykt o. s. v. Dette forhold,
der gjennemtrenger all sjelsvirksomhet, gjør det umulig for
psykologien å definere eller bestemme det sjelelige som me
kanikk, addisjon, komposisjon, asso cia sjon av
sjelelige elementer. Helheten, kontinuiteten er hverken i ele
ment en e eller summen, rekkefølgen av disse. « Diktets
ånd,» er noget annet og mere enn bokstavene, ordene, set
ningene; det svever derover immaterielt. På den annen
side går elementene heller ikke tilgrunne i helheten; de har
sin funksjon deri; de forblir på en vis det samme, men på
122
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
