Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnar Vogt: Sjelesorg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sjelesorg.
for til gjengjeld å blotte, utrydde den fysiske motpart. Elsker
man sig seiv i sin isolerte sjelelige beskaffenhet, tildekker man
sine mangler og åpner for innblikk i skrøpeligheter hos cen
sorene; men elsker man sin censor, tildekker man dennes
feil og utilstrekkeligheter og innser egne brøst, De feil, som
snever kjærlighet tildekker, blir med voksende hengivenhet
avdekket humanitet gir blikk for nasjonale mangler, o. s. v.
Kun den siste dominerende kjærlighet forblinder; det høiest
elskede fortoner sig som feilfritt foreløbig —, inntil virke
lig ny, større interessefylde blotter hittil uanede mangler.
Kamp, hat og kjærlighet vil aldri avlate —. Mens kjær
ligheten bestandig er skjenkende, offervillig, hengivende, op
byggende, er hatet tagende, røvende, sprengende, ødeleggende;
det elskede under man alt, det hatede intet. Så gjelder det å
elske storsinnet og kun bevare hat tilovers for hvad som er
usselt og nedverdigende.
En sjelesorg må søke utviklingen ledet i de spor, både
for individ og samfund. Omhu for «retten» er omsorg for
folkenes sjel.
Vi nevnte det sjeleliges uophørlige forvandlin
ger. Likesom angeren, når den er ekte, blir noget helt annet
og mere enn ulykken ved å lide for egen dumhet, så er også
det edle hat overfor nedrig styggedom, urett og übarmhjer
tighet noget vesensforskjellig fra den primitive hatefulle mis
undelse.
Feider man med sitt lavere jeg og hater dette, vil man
ikke lengere frykte for, men tvertom ønske dets undergang.
På dette trin gjelder frykten det helt motsatte, at det høiere
jeg skal gå fortapt. Her er frykten forvandlet til vern om
de høieste verdier.
Estetisk er foredlingens rike muligheter uttrykt i de goti
ske katedraler. Underverdenens demoner, alle mørkets makter
pryder søiler og gesimser, som støtte for pillarer, som tak
renner og annet beskjedent gagns verk, til helhetens forskjøn
nelse, til den høieste Guds ære. Disharmoniene gir harmonien
spennvidde og fylde. En uavsluttelig utvikling, hvor det lavere trer
i det høieres tjeneste, som tuktede ledd under deltes styre.
Med rikere kjærlighet utslettes gammelt hat. I felles be
geistring for hjemlandet er ikke lengere parti-motstandere
bitre fiender, som fortrinsvis ser hverandres tåpeligheter, men
125
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>