Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnar Vogt: Sjelesorg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Efterskrift.
Sjelesorg
Det 18de århundres filosofi bygget i hovedsak på meka
nikkens prinsipper og havnet derfor konsekvent i determinis
men. Alt var skjebnebestemt. Den allvitende sjel, som
i det givne nu kjente alle naturens delstykker og lovene for
deres samvirke, kunde förutse, forutberegne alt, som vilde
skje. I dypere forstand var forsåvidt enhver nydannelse ute
lukket, idet alt var ferdig formet forut.
Mot delte skjebne-regimente (I’empire du déstin), som gjør
enhver moral og annen idé-utfoldelse illusorisk, har det 19de
århundres filosofi i stor utstrekning reagert.
Selvsagt vil den «allvitende» sjel kunne vite alt, d. v. s.
også alt, som vil hende; det ligger i «allvitenhetens» ord
<lefinisjon.
Et spørsmål er det derimot, om «allvitenheten», er noget
annet enn en ord-sammensiilling uten mening. Viden om
noget fremtidig beror på slutning, der igjen forutsetter
lovmessighet, lovmessig tilbakevenden, der igjen forut
setter repetisjon av fenomensammenheng. Skjer dernogen
gang noget helt nytt, som det aldri har vært forbillede til,
svikter selve grunnlaget for enhver forutseende slutning, forut
viden, forutbestemmelighet; men dermed mister også all
vitenheten ethvert menings-innhold og blir til en tom ord
klang.
Problemet blir således, om nyd a n nel s e, nyskap
ning er noget som hører hjemme i tilværelsen, eller ikke.
I fransk filosofi har kampen mot lempire du déstin vært
ført med stor energi. Ravaisson, Lachelier, Boutroux og Berg
son betegner her en übrutt tradisjon fra 1838 til våre dager.
Grunndragene i denne idé-bevegelse er gitt med Ravais
sons lille skrift av 1838 «De I’habitude». Ethvert organisk
system fora nd res i og med sin funksjon; der etableres en
vane, og næste gang et nytt moment av vane, o. s. v. Hvert
organisk system blir derfor i nogen grad individuelt, ulikt
alle de øvrige og lar sig således ikke på død mekanisk vis
ombytte med noget annet likeartet delstykke.
Livet er kontinuerlig; tanken, begrepet diskonti
nuerlig.
Bergson har i mengder av billeder søkt å illustrere denne
grunnmotsetning mellem levende kontinuitet og begrepsmessig
9 - Samtiden. 1930.
129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
