- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
138

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Vasilij Vasiljevitsj Rozanov - 1

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Erik Krag.
Hadde Rozanov kjent Kierkegaard, vilde han ikke lenger
ha holdt sig selv for den eneste undtagelse.
Ifølge Rozanov var det ensomheten som gjorde ham til
undtageisen. Som Kierkegaard har han vært forelsket i en
somheten, og han har skrevet forelskede prosadikt til den:
«Lær å søke ensomheten! Opsøk den flittig! Klamr dig til
din ensomhet!
Ensomhet er sinnets beste vaktpost. Eller jeg kunde
snarere si d e n er vår skytsengel.
Ensomhet er kilden til alt godt. Ensomhet alene gir
kraft. Og ensomhet alene gir renhet.
Ensomhet betyr at anden er samlet, at «jeg» atter er hel.»
Rozanov har også andre «Kierkegaardske» toner.
«Jeg har svevet, jeg har kretset omkring mine emner,
men ikke slått ned på et eneste.
Emnene har jeg skimtet som i drømme. Ett emne .. .
nok ett. . . mangfoldige ... og jeg har igjen glemt dem ett
efter ett. Når jeg nærmer mig graven har jeg vel glemt
dem alle.
Hinsides vil jeg da møte uten et eneste emne.
Vårherre vil spørre: Hvad har du gjort i ditt livs dager?
Svar: Ingenting.»
Er det ikke dette Kierkegaard kaller en diktertilværelse ?
Forøvrig vil vi hos en så komplisert og original ånd som
Rozanov treffe minnelser om flere betydelige ånder som
vi skal se, særlig om Dostojevskij og Nietzsche. Men dette
behøver ikke å bety at han er mere «påvirket» av dem enn
han er av Kierkegaard. Seiv ikke Dostojevskij behøver å
være Rozanovs «nødvendige forutsetning». Her er bare tale
om åndelig slektskap, tross store påtagelige forskjeller.
Vi blir i «Nedfalne blad» flere gånger \idne til at for
fatteren holder «dommedag over sig seiv». Slik lyder hans
selvbekjennelse: «Mine laster var enten en slags nyfikenhet
eller simpelthen en slags laisser-aller. Noget dypere skyldtes
de ikke. Jeg har aldri kjent den last som «gnager hjertet
som en orm», eller bringer det til å svimle for en.
Min last var alltid «fuktig», klam. Aldri av ild. Hverken
ærgjerrighet, eller maktbrynde eller misundelse har nogen
sinne berøvet mig min søvn. Hvorledes skulde jeg da kunne
138

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free