Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Vasilij Vasiljevitsj Rozanov - 2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vasilij Vasiljevitsj Rozanov.
Og revolusjonen dengang hele den russiske intelligens’
«drøm» og «ideal» bestemmer han slik : «Russisk skryt som
tar på sig idealismens maske, og russisk dovenskap som vil
snu op og ned på hele verden det er revolusjonen.»
Han har ingen som helst tro på at revolusjonen vil skape
en lykkeligere fremtid: «Den vil stadig vokse og vokse i
irritasjon, men den vil aldri nå til den avrundet- og avsluttet
het, da mennesket er lykkelig og sier: Jeg trenger ikke mer.
Dagen idag er så skjønn at jeg trenger ikke noget imorgen ...
Revolusjonen vil alltid være i pine og alltid håbe på et «imor
gen», og dette «imorgen» vil alltid uvegerlig skuffe den og bli
til «iovermorgen». Det er perpetuum mobile. Circulus vitio
sus. Eller siden den intet har med evigheten å bestille,
kunde man snarere si: Det er lenkehundens frem og tilbake
i kjeden.»
«Revolusjonen vil aldri skape glede. Glede er en
altfor kongelig følelse til at den skulde la sig favne av denne
lakei.»
Det sier sig seiv at hele det liberale Russland måtte søn
derrive sine klær da det hørte denslags formastelig tale.
Rozanovs hat til revolusjonen bunner dypest sett i hans
hat til politikken og dens «ånd». Han hater de politiske par
tier med deres kjekl og doktrinære selvgodhet. Var det ikke
på tide at man istedenfor å tale om kristendom uten dogmer
begynte å tale om politikk uten doktriner? Ti nu til dags
er det politikerne som øver tvang mot samvittighetene. Man
taler med forferdelse om inkvisisjonens tider, men ser man
da ikke at politikken bærer den nye inkvisisjon i sitt
skjød. Dine politiske overbevisninger? blir det nye løsen.
I virkeligheten hater politikerne alt som heter religion, poesi
og filosofi. I lange tider har de visstnok hatt det travelt med
å «vise religionen beskyttelse», de har aller nådigst tillått at
der skrives «verdige oder» til dem, og de har klappet filosofen
nedlatende på hodet: Min venn, du er visstnok gal, men
ganske ufarlig.» Men nu begynner omsider deres fiendskap
å komme for en dag. Og vent bare, når de engang får all
makt i sine hender, da skal alt liv gjøres politisk og intet
141
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
