Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. H. Winsnes: Norsk litteratur høsten 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. H. Winsnes.
sig den fullkomne maskine eller det fullkomne samfund
ikke godt lar sig stille op som det egentlige mål for menne
skelig streben. Det tilfredsstiller ikke vårt behov for noget
høiere, for en verden som har sin verdi i sig seiv. Ja, om
det så er videnskapen seiv berøves den sin verdighet. Det
egentlige fornuftsliv, erkjennelsen av sannheten, innrømmes
ingen virkelig selvstendighet. Den groveste pragmatisme er
nemlig fremskrittsfilosofien par excellence. Sannheten er et
redskap, et middel, ikke målet. Apparatkulturen utfolder sig
i sin selvherlighet og krever underkastelse og lydig tjeneste.
Den er den nye Molok. Så langt fra å være herre blir viden
skapen en slave. Den fare som truer er en total verdslig
gjørelse, materialisme. Ti drømmen om et utopisk samfund,
et lykkerike på jorden, kan i lengden ikke by på nogen er
statning for tapet av en åndelig verden.
At en slik situasjon byr store muligheter for den katolske
kirke, ikke bare som religiøs organisasjon, men som oprett
holder av Europas åndelige enhet, er innlysende. Likeså litt
som den katolske kirke har gjort sig til redskap for statens
og nasjonens interesser, likeså litt har den bøiet kne for
«videnskapen» og et helt igjennem verdslig orientert frem
skritt.
Om det utilstrekkelige i fremskrittets verdensanskuelse
fortelies der i «Gymnadenia». Handlingen spenner over et
tidsrum av en halv menneskealder, fra begynnelsen av år
hundret til verdenskrigens utbrudd og dreier sig vesentlig om
Paul Selmers utvikling fra yngling til voksen mann. Han
vokser op i et hjem som er gjennemtrengt av tidens frem
skrittsidéer. Det er hans mor, en «frigjort» kvinne, som
skaper hjemmet. Sigrid Undset viser fordomsfrihet ved å
skildre nettop denne kvinne, som står hennes egne anskuelser
så fjernt, særlig sympatisk. Hun viser oss fru Selmers gode
egenskaper med rund hand. Fru Selmer er fråskilt, men
skaper et hjem for sine sønner som er lysere og finere enn
det hun hadde opløst. Hun lærte dem å bli gla i naturen
og stelle med trær og blomster. Gutter skulde føle at de
ikke hørte til i stuer. Derfor behøvde de ikke å mislike silt
hjem. For hjemmet var også enkelt og naturlig. «Kanskje
de hadde lært det for hele livet,» tenkte hun, «at ha enslags
respekt for spede og skrøpelige ting ferdes saa fint og var-
170
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
