Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. H. Winsnes: Norsk litteratur høsten 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. H. Winsnes.
en skjær plante, en blomst som ikke mange enser Gym
nadenia. Hvem makter å verne om den, og hvor er det
samfund, det hellige broderskap som har klokskap og mot,
ridderlighet og eventyrsinn til å hjelpe så skrøpelig en ting?
Vi følger ikke Paul Selmer helt frem til hans overgang til
den katolske kirke det vil sannsynligvis komme i et næste
bind _ men förberedelsen er klarlagt. Han har for å
uttrykke sig i kristelig dogmatikks sprog erfaret gratia pre
parans. Nogen krise eller noget brudd har ikke funnet sted,
men en naturlig vekst ut fra fornuftelementet i hans sjel.
Det er nemlig ikke den augustinske kristendomstype som be
skrives i «Gymnadenia». Synd og skyldfølelse, anger og bot
som var centrale ting i middelalderromanene spiller i Paul
Selmers historie ihvertfall hitinntil ingen rolle. Det
humanistiske syn på religionen som preger ikke Augustins, men
Thomas Aquinas’ filosofi er fremherskende i Sigrid Undsets
moderne roman. Thomismen, sier en autoritet som Etienne
Gilson (Saint Thomas d’Aquin, Paris 1925 s. 10), er den lære hvor
efter den rene natur krever den kristelige tro som garanti for sin
fullkomne utvikling. Hos Paul Selmer erfarer vi hvordan «den
rene natur», hans iboende tendens mot det gode og sanne,
frastøtes av fremskrittskulturens verdslighet og dennesidighet
og tiltrekkes av en kirke som ikke opofrer det evige for tiden.
Men det står ennu tilbake å vise om denne kirke virkelig
skjenker ham garantien, om den holder hvad den synes å love.
Hverken Bojers «Folk ved sjøen» eller Sigrid Undsets
«Gymnadenia» kan sies å representere de nyeste tendenser
i norsk romandiktning. Hverken folkelivsskildringen eller
den bredt anlagte samtidsskildring i realistisk stil er for øie
blikket mest fremherskende, men den inntrengende psykor
logiske roman. Den yngste generasjons dikteriske erkjennelse
synes først og fremst å være rettet innad, på det menneske
lige sjeleliv. Sociale og politiske problemer optar den lite.
Har den moderne psykologiske roman et særlig formål, så
er det ikke å belyse de ytre, men de indre betingelser for
sjelelivets harmonisering. Trodde den naturalistiske roman
diktning på miljøets absolutt avgjørende betydning, så går
den moderne psykologiske roman ofte til den motsatte ytter
lighet. Ihvertfall er den vanlige realistiske miljøbeskrivelse
172
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
