Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. Kaaran: En socialist om Ibsen - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En socialist om Ibsen.
Plechanov slutter sig til Ibsens beundrere, som hevder
at Ibsen som dramatiker stod høiere enn alle sine samtidige.
Men mener han når nogen i sin begeistring går så
langt at de sammenligner Ibsen med Shakespeare, så er det
en uhyre overdrivelse. Rent kunstnerisk sett kunde Ibsens
dramaer ikke opna Shakespeares svimlende høide, seiv om
hans talent hadde den titaniske kraft som Shakespeares.
Man vil alltid i hans verker kunne finne noget av et anti
kunstnerisk element.
Den franske forfatter Demique har riktig bemerket at
Ibsens karakteristiske trekk er moralens uro, trang til ideer
og interesse for samvittighetsspørsmålene. Dette trekk er visst
et stort fortrin. Takket være det er vi blitt glad i ikke bare
Ibsens verker, men også i Ibsen seiv, og ved det er Ibsen
blitt en av de største ledere for «menneskeåndens revoltering».
Forkynnelse av «menneskeåndens revoltering» i og for sig
kan være god kunst. Men dertil kreves at forkynnelsen skal
være klar og konsekvent, at predikanten skal være inngående
orientert i de ideer han forkynner, og at de skal gjennem
trenge hans kjøtt og blod, så de ikke virker forstyrrende og
forvirrende på hans arbeide. Men når denne ufravikelige
betingelse mangler, når forkynneren ikke har fått herredømme
over sine ideer, og når disse dessuten er uklare og inkonse
kvente, så fører de med sig kulde, tretthet og kjedsommelig
het. Dette er dog ikke ideenes skyld, men forkynnerens
som ikke makter å orientere sig i ideene. Ibsens forkynnelse
av «menneskeåndens revoltering» er en av faktorene for hans
verkers storhet og charme. Men da han preket om «men
neskeåndens revoltering» visste han ikke seiv hvad det
vilde føre til. Det var en revoltering for revolteringens skyld.
Og når en reiser oprør bare for oprørets skyld og ikke vet
hvor han vil hen, må ens forkynnelse bli tåket.
Hos en dikter som tenker i billeder vil en slik tåkethet
føre til abstrakthet og skjematisering. Nettop dette element av
abstrakthet merkes i Ibsens diktning.
La oss ta f. eks. «Brand». Den nevnte franske forfatter
finner at Brands moral er revolusjonær. Forsåvidt hans
moral reiser oprør mot den borgerlige flathet og halvhet, er
201
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
