Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. Kaaran: En socialist om Ibsen - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. Kaaran.
La oss nu undersøke Ibsens syn på samfundspørsmålene.
Som bekjent regner anarkistene Ibsen som sin partifelle.
Brandes forteller at en av anarkistenes bombekastere i
sin forsvarstale også nevnte Ibsen som en av anarkismens
talsmenn.
Plechanov vet ikke hvilken bombekaster Brandes sikter
til. Men under fremstillingen av «En folkefiende» på teatret
i Geneve så han med hvilken stor interesse en gruppe anar
kister hørte på Stockmanns tirader mot den kompakte majo
ritet og den almindelige stemmerett, tirader, som virkelig
minner om anarkistenes anskuelser. Ibsens hat mot staten
minner også om anarkismens lover. Således skrev han til
Brandes at han gjerne skulde ha vært med i en revolusjon,
som var rettet mot denne forhatte institusjon. Man kunde
tro, at han hadde tilegnet sig Bakunins lære.
Men vokt Dem for å opta Ibsen i anarkistpartiet. De
samme ytringene om staten hadde forskjellig mening hos
Bakunin og hos Ibsen. Den samme Ibsen, som var beredt
til å delta i en revolusjon mot staten fremholder på et annet
sted at formen for samfundsforholdene ingen rolle spiller for
ham, og at det viktigste er «menneskeåndens revoltering».
Videre sier han i et av sine brev til Brandes at han synes
best om det russiske enevelde, fordi nettop denne styreform
fremkaller den sterkeste träng til frihet hos folk. For å være
konsekvent skulde man mene at det var i menneskehetens
interesse å beholde eneveldet evig, og at alle de som strevet
efter å få det styrtet begikk en synd mot menneskeånden.
Deri kunde Bakunin ikke være enig.
Vi vet også at Ibsen opriktig beklaget at den italienske
hær inntok Rom, d. v. s. påvemaktens fall.
Den forstår Ibsen lite, som ikke innser at oprøret som
han forkynner er likeså innholdsløst som Brands morallov,
og at nettop dette forklarer manglene i hans verker.
Hvor skadelig innholdsløsheten av Ibsens «oprør» virker
på hans diktning, fremgår tydelig av hans beste dramaer.
Ta f. eks. «Samfundets støtter». Det er i flere henseender et
glimrende stykke. Skånselsløst og samtidig kunstnerisk av
slører det bourgeoisiets moralske råttenhet og hykleri. Men
204
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
