- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
214

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. Kaaran: En socialist om Ibsen - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

A. Kaaran.
A. Kaaran: En socialist om Ibsen.
gir han sig ut på sin vanlige vei, moralens vei. Han
venter på karakterens adel. Men denne vei er kjemisk ren
for politikk. Oguten politikk er der ingen soci
al i s m e.
Dette med karakterens adel er sant nok. Ved å strebe
efter opnåelse av sitt endelige mål kommer proletariatet
virkelig til å frigjøre sin ånd og rense sin vilje. Men Ibsen
forvrenger de virkelige forhold. For at proletariatet skal
komme til denne moralske gjenfødelse må det først stille sig denne
endelige opgave. Ellers vil det aldri kunne frigjøre sig
fra den småborgerlige sump tross alle moralske prekener.
Entusiasmens adelsånd fremkaller hos arbeiderne ikke folk
som Rosmer, men som Marx og Lassalle. Proletariatets mo
ralske frigjørelse vil bli nådd gjennem den sociale kamp. «I
førstningen var gjerning,» —sa Mefisto. Men Ibsen forstod
ikke det.
I en tale ved Ibsens begravelse sammenlignet en av hans
beundrere ham med Moses. Denne sammenligning er vel
ikke ganske heldig. Det kan godt være at Ibsen bedre enn
nogen annen kunde befri folket fra Egyptens filisteri, men
han visste ikke hvor det forgjettede land lå og mente endog
at der ikke var bruk for noget forgjettet land, da det viktig
ste var den indre frigjørelse. Denne Moses var dømt til å
gå vill i abstrakthetens ørken.
Han sa om sig seiv at hans liv var en lang, lang pasjons
uke. Det var opriktig sagt. Den evige vandring i en
labyrint av uløselige problemer var en kilde til utålelige
lidelser for hans opriktige og hele natur.
Man kaller Ibsen for pessimist, og dette er riktig. I sin
stilling og ved sitt alvorlige forhold til de mange spørs
mål som plaget ham kunde han umulig være optimist. Han
kunde blitt optimist hvis det var lykkes ham å gjette sfinks
gåten, men det var ham ikke forundt.
Derfor står Ibsen som dramatiker lavere enn Shake
speare seiv om han hadde hans talent.
214

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0222.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free