- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
219

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Vasilij Vasiljevitsj Rozanov - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vasilij Vasiljevitsj Rozanov.
Han har sikkerlig vært s å dypt nede i pessimisme, men han
blir ikke stikkende i selvopgivelsen. Tverlimot han ender,
tross alt, som troende nasjonalist. Det er interessant å se
hvorledes håbet lik fugl Føniks gjenopstår av sin egen aske.
Skjønt håbet —de nasjonale forhåbninger —nu har skiftet
karakter. Den imperialistiske drøm har veket plass for troen
då at hans folk skal bli «jordens salt».
For å forstå det følgende må man minnes nogen ord han
skrev før revolusjonen, i «Nedfalne blad»: «Kvinnen gir
både sin mann og hele sitt hus sin duft. Når Bismarck sa
at teutonerne er mannen, og slaverne kvinnen, hvad sa han
så egentlig annet enn at den germanske verden engang vil
bli gjennemtrengt av russisk stank, den russiske sump,
russiske tåke og russiske kneipe vil bre sig overalt, overalt
vil da «russiske kvinner» og «russiske studenter» komme
dragende med anarki, «kollektive» senger og knyttede never.»
Dette er grunnlaget for Rozanovs russiske storhetsdröm
kanskje et vel så sikkert grunnlag som dette med «det rus
siske universale menneske» hos Dostojevskij. Det er den
kim den overvintrede spire som det store fremtidsper
spektiv i «Vår tids apokalypse» skyter frem av:
Rozanovs tanker vender sig mot det gamle ord fra Nestors
krønike om det bud som gikk over havet til væringene: Kom
og hersk over oss, ti vårt land er stort og rikt, men der er
ingen orden i det. Dette ord synes ham åha symptomatisk
betydning for hele den russiske historie, og å være mere
aktuelt efter revolusjonen enn nogensinde. Ja, væringene
må komme igjen. xMen væringene er denne gang først og
fremst tyskerne. Det blir Tyskland som bruker Russlands
hele makt for dets øine ... Det er utlagt: En stab av frem
mede specialister skal bringe Russland på fote igjen, reorga
nisere hæren, bryte malmen i dets gruber, pløie dets jord
og arbeide på dets fabrikker. Men Russland skal samtidig
bli Jordens ledende land i andens og idéenes verden.
Overfladisk betraktet vil det kunne ta sig ut som om de
fremmede er herrer i Russland. Men russerne forakter disse
herrer: «Man ser jo gang på gang,» sier Rozanov, «at tyskere
i Russland blir russifisert, men ennu har man aldri sett at
nogen russer har latt sig forvandle til tysker, ti de er i sann
het leddedukker og næsten uten sjel. Derfor er de også så
219

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free