Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: André Tardieu, Frankrikes statsminister
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
André Tardieu.
armé, fant han Europa temmelig oprådd. Det gjaldt å op
rette en traktat som med ett slag skulde ordne alle dets affærer.
Tardieu kommer tidsnok til å forklare kontinentet at saken
er ennu mer komplisert enn man tror. For Versaillestrak
taten er ikke alene et opgjør mellem seierherren og de over
vunne, men også et kompromiss mellem den gamle og den
nye verdens tenkesett. Det gjaldt altså å gjøre det klart for
de krigførende at visstnok hadde amerikanerne vært villige
til å dra over havet for å bringe orden i affærene for de
slemme guttene som sloss, men at de ikke vilde vite noget
av at de begynte om igjen, og at de vilde ta alle mulige for
holdsregler for å slippe å innskibe sig på nytt.
Tardieu fikk det hverv å gjøre amerikanernes disposisjo
ner forståelige for franskmennene. Det lyktes ham å over
bevise Clemenceau som, tiltross for at han en gang for lenge
siden hadde bodd i Amerika, ifølge sitt syn på krigen var
lite tilbøielig til å høre på det øre. Han blev forøvrig dårlig
støttet av det franske diplomati som dengang var hovent og
uvidende, så det er ham, Tardieu, som har æren for å ha
innført i traktaten de første fredsprinsipper som senere har
gjennemgått en så rik utvikling.
I de følgende år måtte Tardieu som deputert velge sin
plass i kammeret. Til høire? Det var der han begynte.
Til venstre? De erfaringer han hadde trukket av krisen, drog
ham dit. Men troskapen mot den gamle fører, Clemenceau,
nu i full unåde, generte ham. Han valgte en fagmessig basis
midt mellem Høire og Venstre. Da han blev sviktet av sine
velgere i Seine-et-Oise som nu føler sig temmelig sluk
øret, fant han snart en ny valgkrets. I 1926 gav Poincaré
ham plass i arbeidsministeriet hvor han nød den üblandede
glede å asfaltere veier og revidere jernbanetariffer. Han la
ikke overdrevent brett på kommisjonenes innstillinger, hvis
vesentlige nytte består i å forsinke, stille i bero, holde opfat
ninger svevende. Han valgte og bestemte sig raskt i de fyl
digste innstillinger.
Efter en omgruppering av Poincarés ministerium overtar
han innenriksministeriet. En utelukkende politisk stilling,
til og med det eneste absolutt politiske ministerium, som
finnes. Nu blir det vel ikke lenger mulig å unddra sig: han
må velge og favorisere ett parti og bekjempe de andre?
231
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
