Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: André Tardieu, Frankrikes statsminister
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Etienne Fournol.
den nominelle fører for den radikale gruppe, den viktigste
av de grupper som hadde veltet Briands kabinett av om
sorg for hans utenrikspolitikk.
M. Daladier er neppe den betydeligste mann fra et parti
der teller veteraner som Herriot, Malvy, Caillaux. Men det
er en barsk og brennende disippel, en kraftig, robust mann,
liten av vekst, litt stuss av vesen, med andre ord, en ikke
helt bekvem materie. Han blir altså pålagt å danne regje
ring, og det er nu karnevalet tar sin begynnelse, karneval i
den betydning jeg nettop nevnte. Det er fra dette øieblikk
at man uten betenkning undlater alt som hittil har vært kon
duite i politikken.
Det franske kammer som har hatt en astronomisk mang
foldighet av partier faller nu ganske enkelt i tre konstella
sjonen Høire, Centrum, Venstre. Høire består av konserva
tive: monarkister eller tidligere monarkister, klerikale, nasjo
nalister. Høires program betinges først og fremst av frykten
for socialismen, både for landets egen og for den internasjo
nale. Venstre dannes av socialister og radikale, som ikke
vil vite av nogen medvirkning eller innflytelse fra Høire
hverken når det gjelder å danne flertall eller i regjerings
anliggender.
Og endelig Centrum bestående av republikanere som før
hevdet at man ikke måtte regjere med bistand fra Høire,
men som nu erklærer at man ikke må regjere med bistand
fra socialistene.
Under disse omstendigheter kan man diskutere om ma
joritetens akse befinner sig til Høire eller i Centrum, men,
alle er enige om at den ikke befinner sig til venstre. Efter
at dette var bragt på det rene visket man regnestykket ut og
resonnerte og handlet nøiaktig som om det gjaldt å danne
en venstreregjering for et venstrekammer.
Det viktigste problem var forbindelsen mellem socialister
og radikale, eller rettere sagt, socialistenes deltagelse i regje
ringen. Fire dager gikk med å diskutere dette spørsmål. Det
socialistiske parti i Frankrike arbeider temmelig tungt. Bundet
av en fast organisasjon virker det gjennem en hel rekke
234
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
