Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F. Beutlich: Nøitralitetsvern og sjøvæbning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
F. Beutlich.
for de mindre staters skortende finansielle evne til å gi sjø
forsvarsproblemet den samme løsning som stormaktene. At
Sverige holder fast ved dette system, om hvis militære beret
tigelse der forresten kan være adskillig tvil, har sin historisk
givne forutsetning, helt forskjellig fra vår, på samme tid som
landets krigspolitiske stilling er en ganske annen enn Norges.
Det som det her til syvende og sist kommer an på, er
allikevel den ting, at skal hovedvekten legges på en sjøgående
styrke, må denne under enhver omstendighet kunne møte en
motstander i apen kamp, likesom støttepunktene må være
så vel befestet også mot landsiden at de ikke kan tas ved et
«coup de main». Denne forutsetning medfører igjen det krav
at stridsmidlene må holde følge med den tekniske utvikling.
Et undermåls materiell eller personell bærer nederlaget i sig.
De økonomiske hensyn må altså underordnes de militære.
Men skulde den bevilgende myndighet være villig til å bøie
sig for dette krav, måtte det i hvert fall skje under trykket
av utenrikspolitiske forhold som var direkte truende for den
nasjonale sikkerhet eller åpenbart krenkende for den nasjo
nale selvfølelse. Og heri ligger vel også förklaringen til Stor
tingets rundhåndethet i forsvarsbevilgninger under unions
kriseperioden. Den særlig sjøforsvaret fikk nyte godt av.
Med unionsopløsningen er det politiske mål for rustnin
gene våre nådd, og de økonomiske hensyn begynner igjen
å gjøre sig gjeldende. Den nærmeste følge herav synes da
å burde ha vært at spørsmålet om forsvarsordningen var
blitt gransket i lys av landets endrede krigspolitiske stilling,
og at det herunder blev bragt på det rene om sjøvernets nye
organisasjonsform svarte til den økonomiske forutsetning som
det fremtidig under normale omstendigheter skulde kunne
regnes med. Det blev fra marinens side også gjort forsøk
på en sådan nyorientering, men uten at statsmaktene fant
sig beføiet til å skape nødvendig klarhet over det økonomiske
grunnlag for en ny flåteplan. Det er først gjennem «forsvars
kommisjonen av 1920» at dette fundamentale spørsmål er
blitt viet den opmerksomhet det har krav på. Det viste sig
nu med én gang at en förnyelse av «Skagerakseskadren» lå
utenfor det opnåeliges grense. Marinens myndigheter fant
derfor også å måtte gi slipp på panserskibstypen. I stedet
blev der anbragt en styrke av den sjøgående flåtes letteste
246
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
