Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F. Beutlich: Nøitralitetsvern og sjøvæbning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
F. Beutlich
nok foreløbig blåst av med seier for «stora flottans» tilhengere.
Men så har den svenske sjøstyrke dog i motsetning til vår
bevart kampflåtens karakter, på samme tid som den fremdeles
representerer en maktfaktor i Østersjøen.
Både i Sverige og her har seieren resultert i at skjærgårds
flåten er försvunnet av flåteprogrammet. Og det var egent
lig ikke meningen. Striden har nemlig stått om hvorvidt
hovedvekten i sjøforsvaret skulde legges på den store
eller den lille flåte. Men her har omstendighetenes makt
vært den sterkeste. Skulde der oprettholdes en sjøgående
styrke som for den overveiende del kunde løse et kystfor
svars opgaver, viste det sig at der efterhånden blev mindre
og til slutt intet av bevilgningene igjen til skjærgårdsflåten.
Og allikevel er den sjøgående styrke stadig blitt svakere. Det
er historien om Egyptens syv magre kjør på en annen måte.
Når skjærgårdsforsvarets motstandere hos oss har hatt så
lett spill, har det imidlertid sin særlige grunn i de vanskelig
heter som er fulgt med övergångstiden, og som har vært så
meget større for det indre kystforsvars aktive element, skjær
gårdsvåbnet, fordi dette ikke går inn som nogen naturlig del
av de større staters krigsutstyr og derfor heller ikke er blitt
gjenstand for den samme opmerksomhet som de sjøgående
stridsmidler. Langt til akters som vi har ligget på det tek
niske område, måtte en förnyelse av det bevegelige skjær
gårdsforsvar således bero på om krigsindustrien annet steds
bragte frem et våben som igjen gjorde de små farkoster
til farlige motstandere for de store, slik som tilfellet tidligere
var med rokanonbåten. Og det var det som hendte da
Whitehead konstruerte sin torpedo. Som projektil lider
denne imidlertid av den store svakhet at hastigheten ikke er
synderlig større enn maksimumsfarten hos de hurtigste krigs
skibstypene. Torpedoen må altså skytes ut på kloss hold,
og det betinger enten at angrepet skjer overraskende, eller at
torpedofartøiet har et helst betydelig overskudd av fart rela
tivt til målet. Den første betingelse opfylles av übåten når
denne kan operere i lyse, og av en torpedobåt i mørke eller
med tilhold i et terreng som den norske skjærgard. I alle
tre tilfelle vil dog faresonen være nokså begrenset. Den an
nen betingelse blev i sin tid opfylt av Thornycrofts tor
pedobåtstype, som vår marine var en av de første til å prøve
250
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
