Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F. Beutlich: Nøitralitetsvern og sjøvæbning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
F. Beutlich.
forsvar heller ikke bli dårlig stillet. Disse nye kampmidler
har enn videre det til felles at de representerer en diffe
rentiering av stridskreftene. Herav følger nødvendigheten av
på samme måte som i hæren å danne en selvstendig for
svarsgruppe ved en kombinasjon av de forskjellige strids
midler. Og blandt disse må artilleriet fremdeles ha en bred
plass —på land som på sjø. Men nu som hjelpevåben, ikke
lenger som hovedvåben. Det omvendte av det forhold der
ligger til grunn for den offensive organisasjon av sjøstrids
kreftene. Et nytt prinsipp, som er i strid med de tilvante
forestillinger og derfor også forkastes av den ortodokse retning.
Skal dette prinsipp komme til sin rett, må den enkelte
forsvarsgruppes operasjonsfelt begrenses ikke alene i forhold
til stridskreftenes styrke, men også til stridsmidlenes art. Og
her gir kysten seiv det fornødne korrektiv i form av skjær
gårdsavsnittene. En ordning basert på disse er dog så langt
fra noget nytt påfunn at det tvert imot representerer selve
grunnformen under både første og annet stadium av forsvars-
utviklingen. Ja, der foreligger til og med så sent som i 1912
et uttrykkelig stortingsvedtak om at sjøvernet skal organiseres
efter kystens hovedavsnitt. Det var dette centrale punkt i
systemet, avsnittsforsvaret, forsvarskommisjonen visst
nok ikke nådde inn til, men som allikevel før eller senere
vilde ha kommet frem, om dens retningslinje var blitt fulgt.
Med den her liggende forenkling av problemet vil også spørs
målet om sammensetningen av den sjøgående styrke komme
i et nytt lys. Hovedargumentet for de artilleriskibstyper som
til slutt blev satt op på byggeprogrammet, er at disse må ha
stor fart og fremkommelighet, «iorat de förhanden værende
fartøier kan trekkes raskt og sikkert sammen til forsvar av
de viktigere punkter på kysten». Men når disse punkter alt
har sin beskyttelse i og med et avsnittsforsvar, faller dette
argument bort, og dermed også hele det resonnement som
danner det strategiske grunnlag for det i 1927 fremsatte for
slag til nyordning av sjøvernet.
Det har fra civilt hold været anført «at skal det være
noget gagn i våre krigsskib, må de være i stand til å ferdes
på våre åpne kyststrekninger mest mulig uavhengig av vær
omstendighetene». Hvis det her siktes til den opgave å av
verge direkte angrep på kysten, er jo imidlertid forholdet det,
252
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
