Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F. Beutlich: Nøitralitetsvern og sjøvæbning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
F. Beutlich
redere sine egne verfter. Dette forhold er som bekjent totalt
forandret i medfør av den tekniske utvikling. Krigsskibsbyg
ningen foregår visstnok ennu for en del ved de gamle mari
neverfter, men det er private verksteder som er de ledende
på dette område og. Den eneste undtagelse i så henseende
er Norge. Her står den private industri helt utenfor. Skal
«marinens hovedverft» levere materiell som holder mål med
de store mariners, og det skulde jo være forutsetningen, må
det også seiv til stadighet stå på høide med de utenlandske
verksteder som har spesialisert sig på krigsskibsbygning. Hvad
det vil si økonomisk, er det alle Hortenskomiteer til tross
neppe full oversikt over. Nogen liten utgiftspost blev det
iallfall ikke, med den relativt übetydelige produksjon som
dette verksted rimeligvis vilde ha. Men når det sees hen
til at byggetiden i beste fall vilde være minst 2 år for hvert
av de 7 artilleriskib som efter forslaget til den nye flåteplan
skal utgjøre det flytende verns hovedstyrke, hvorledes skulde
det da gå under en krig? Med et eneste lite verksted til å er
statte de tap som kamp gjør uundgåelige. Mon det blev
disse stridsmidlers offensive karakter som kom til å prege
operasjonene? Eller engstelsen for å se en større og så godt
som uerstattelig del av rikets sjøstyrke gå til bunns ved første
trefning? Spørsmål som nok kunde trenge alvorlig overvei
else. Hvis man da ikke velger å svare med Peer Gynt: «I
like måte den tid den sorg». Om vi derimot hadde fulgt de
små kampenheters prinsipp og bygd forsvaret ut avsnittsvis,
vilde tapet av ett eller flere artilleriskib iallfall ikke bety
nogen alvorlig svekkelse av forsvarets hovedstyrke, og var
denne fartøistype rimelig avpasset efter vår skibsbygnings
industris ydeevne, så vilde tapet heller ikke være å regne for
uerstattelig.
Til slutt skal jeg prøve å samle de spredte trekk hvor
med jeg har søkt å belyse forholdet mellem et nøitralitets
vern og rikets sjøvæbning, i nogen enkle betraktninger.
Ordningen av landets forsvar er, som det har vært sagt,
like meget en politisk og økonomisk som en militær akt.
Mens de politiske hensyn blir bestemmende for ordningens
formål og de økonomiske for den væbnede makts styrke,
skulde den militære opgave bestå i å utforme organisasjonen
256
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
