- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
259

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. H. Winsnes: Norsk litteratur høsten 1929

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NORSK LITTERATUR HØSTEN 1929
Hos Sigurd Christiansen er det religiøse og etiske
synspunkt centrum hvorom alt dreier sig. Hans nu av
sluttede romantrilogi («Indgangen», «Sverdene», «Riket») er sik
kerlig et av de merkeligste religionspsykologiske skrifter som
foreligger på norsk. Der er mange innvendinger å gjøre mot
Sigurd Christiansen, særlig i hans to første deler av trilogien,
mindre i hans siste. Han er monoton, har ingen variasjon
i sitt sprog, har ringe evne til skarpt individualiserende karak
teristikk. Og dog er der en makt i hans fremstilling som
man bøier sig for.
Hans triologi har på en måte en monologisk karakter.
Han har i den grad identifisert sig med sine personer eller
gjort dem til organer for sin erkjennelse, at boken virker
som en konfesjon. Den har også et inderlighetens liv som
vil gi den varighet langt ut over døgnet.
Så optatt som den moderne norske litteratur er av reli
giøse spørsmål, er det nokså påfallende at den religionsform
som den lutherske statskirke representerer, er der få direkte
spor av. Der er katolisisme og haugianisme, forskjellige for
mer av vekkelseskristendom og konfesjonsløs religiøsitet; den
egentlige lutheranisme søker man derimot forgjeves. Ganske
visst er Sigurd Christiansens religiøse syn avgjort protestan
tisk farvet og det religiøse miljø han fremstiller kan bare
tenkes i et protestantisk samfund. Men med statskirken får
hans personer liten berøring. Den streifes bare en gang.
Helge Gran, hvis brødre tilhører vekkelseskristendommen,
men som seiv er uten bestemt religion, føler overfor den
lutherske høikirke noget av det samme som Paul Selmer i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0267.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free