- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
262

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. H. Winsnes: Norsk litteratur høsten 1929

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

A. H. Winsnes.
I «Over rimet vold» er turen kommet til «egoisten» Jens
Bing. Fra å være en av bifigurene i de to foregående roma
ner rykker han frem til å bli den centrale skikkelse. Hele
hans historie får vi som nevnt ikke. Men det brudd
stykke som fortelles er gitt med større kunstnerisk overlegen
het enn Thrap-Meyer nogensinne ellers nådde ; og det sier
ikke lite. Jens Bing er blitt en gammel mann. Ikke av år.
Men evnen til selvfornyelse er ved å svinne. Han har ikke
hatt lykken med sig. Både i sitt ekteskap og sitt arbeide er
han en skuffet mann. Dog uten forhåpning er han ikke.
Kanskje Dagny Linaae, hun som først vakte hans eros, kan
skjenke ham förnyelsen? Jens Bing hører således ikke til de
sterke, vitale «egoister», dem av Goethes slekt, som makter
å omsette sin eros i skapende arbeide og livskunst. Men
hans historie er ikke mindre interessant fordi om han mis
lykkes. Filister kunde han ihvertfall ikke bli.
Men om den unge mann Erik i Sigurd Hoels «Ingenting»
er det ikke godt å vite hvad vei det bærer. Hans idealitet
er ikke mindre enn Jens Bings. Men er den sterk nok, kan
den evne å holde det borgerlig vitale stången?
Det er som bekjent ikke første gang at Sigurd Hoel be
handler det tema som vi for korthets skyld kaller ungdom.
Hans nye diktning om ungdom har likhet med hans forrige,
«Syndere i sommersol», men den er friere i syn og stemning.
Det instrument han behandler har fått en klang det ikke før
hadde. Rikere og fyldigere. Han er fremdeles ironisk. Men
der er kommet en dypere bakgrunn for hans ironi. Han
leker ikke bare med sine figurer, han føler med dum. Forde
er ikke bare figurer lenger. De lever. Dessuten en ting til!
«Syndere i sommersol» behandlet såkalt «efterkrigsungdom».
Hans hye roman har intet med det å gjøre. Førkrigsung og
efterkrigsung det er her det samme. Å være ung, får vi
vite, er å lenges, kjenne trangen i sig til å opleve noget, smer
ten over intet å opleve, leden ved surrogater. For ungdom
er ikke «livshunger», ikke nydelseslyst, men trangen til hen
givelse. Den er livets egen iboende transcendens, trangen til
å overskride grense, behovet for et annet, et mer. Men finner
den for fremdeles å tale i filosofisk jargon en transcen
dental motsvarighet til sin trang? Får den svar på sin leng
sel? Der er kjærligheten. Men kjærligheten krever ungdom-
262

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0270.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free