Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. H. Winsnes: Norsk litteratur høsten 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. H. Winsnes.
den fengslende menneskeskildring som «Barndomsvennerne»,
men den dramatiske opbygning er sikker og meget virknings
full. Den psykologiske begrunnelse for det offer straffangen
bringer, er kanskje ikke helt i orden. Men selve situasjonen,
som viser oss handlingen og anskueliggjør ideen er klart og
selvfølgelig tilrettelagt. «Forbi er forbi» har efter mitt skjønn
mest av Collett Vogts egenartede lyriske stemning, men står
tilbake for de andre i dramatisk virkning.
Av ny lyrikk er det en rekke debutanter som kunde for
tjene å nevnes. Både Jakob Sande, Anders Seil og
Halldis Moren viser talent, men synderlig originalitet har
ennu ingen av dem åpenbart.
Stor lykke har Nordahl Grieg gjort med sine vers
«Norge i våre Hjerter». Og ingen vil påstå at den er ufortjent.
La gå at der er mer retorikk enn poesi! Her er dog patrio
tisk varme og hengivelse, tjenersinn og offertrang; men først
og fremst et mektig brus av Norges natur: en overstrøm
mende glede over det Norge som vi tar med våre sanser,
med synet, lukten og smaken, (et av de beste diktene handler
om norsk vann). Der er også varm og fin følelse for vårt
folks kamp med naturen, slitet, nederlagene, triumfene. Men
hele «Norge i våre hjerter» er det meget langt fra at Nor
dahl Griegs bok gir oss. En fedrelandsdiktning så fjernt fra
historisk følelse og fantasi, med så ringe sans for fortid og
«de hellige øieblikke» i et folks liv (for å tale med Skogstad
i Heibergs «Jeg vil verge mit land») er en sjeldenhet. Den
mangler dybde og perspektiv.
En lyrikk av helt annen art enn Nordahl Griegs er Ar
nulf Øverlands. Arnulf Øverland skyr det retoriske. Han
forakter de klingende, rullende ord. Han er ingen stemnings
lyriker i almindelig forstand, ingen flagrende impresjonist.
Intet inntrykk får klinge med sin første tilfeldige klang. Der
er intet lett henkastet i hans poesi, ingen særlig innsmigrende
rytmer, ingen lettvinte, iørefallende melodier. Hvert inntrykk
må fordypes, inderliggjøres, før han gir det lov å tone frem
i en verselinje. Hans lyrikk er formelig blitt til i kamp med
det «lyriske». Han vet nemlig hvor lett det er å komme til
å lyve på vers. Ærlighet og atter ærlighet er hans kunstne
riske krav. Han bruker de enkleste midler, de små ogjevne
264
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
