- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
269

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Halvdan Koht: Sofus Arctanders beskyldninger mot P. O. Schjøtt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Halvdan Koht.
Sofus Arctanders beskyldninger mot P. O. Schjøtt.
heten i hans motiver. Han var en nobel natur, og han tenkte
kanskje heller for lite enn for meget på penger.
Arctander forteller at Schjøtt hadde «indladt sig paa Skog
spekulationer, der økonomisk har ruineret ham». Her dreier
det sig da om et faktisk forhold som lar sig oplyse, og det
faktiske er at Schjøtt hverken har drevet skogspekulasjoner
eller var en ruinert mann.
Han hadde i 1878 altså ti år før den tid det her er
tale om — kjøpt en liten skogeiendom i Nordmarka og betalt
den kontant av sin kones farsarv. Denne lille eiendommen
beholdt han til sin død, hans elskede Finnerud gav ham den
tilflukt ute i naturen som var ham slikt et livsbehov. Den
gav ham ingen inntekter før på hans gamle dager, men viste
sig da å være en meget god pengeanbringelse.
Året før hadde han kjøpt en annen skogeiendom, denne
gangen i Odalen. Dette kjøpet gjorde han sammen med en
venn, den velkjente skogmann Meldal Johnsen i Eidskogen,
så det var sandelig ingen vill spekulasjon han her innlot sig
på, og det var også nogen ganske få tusen kroner kjøpet
galdt. Atter blev pengene betalt kontant, så det var ingen
gjeld Schjøtt pådrog sig, og efter få års forløp gav skogen
mer enn hele innkjøpssummen i avkastning. Den kunde da
også til slutt (i 1893) bli solgt for det dobbelte derav. Forøvrig
har Schjøtt aldri kjøpt skog.
Schjøtt stod i 1888 på høieste professorgasje, og han hadde
nettop da fått arven efter sin svigermor, fru advokat Dunker,
som døde i desember 1887. Økonomisk stod han sig således
i det hele bra. Og dertil må man enda merke sig at det
efter almen opfatning betydde en økonomisk opofrelse å bli
medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, således som
Schjøtt straks blev. Han led også virkelig tap ved å overta
dette hverv.
Alle faktiske forhold viser således tydelig at pengenød
umulig kunde være en beveggrunn for P. 0. Schjøtt til å gå
inn i regjeringen. En slik flekk skal ikke få sitte på hans
minne. En hederlig mann var han all sin dag.
269

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free