Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Emil Smith: Blodets bånd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Emil Smith.
men økonomiske arvelover som har skapt adelen. Det
primitive jordbruk forutsatte en gruppe, en ætt, som økono
misk enhet, de store jordegods fostret de store ætter, og æt
tens og standens interesser inngikk forbund med hjemfølelse
og slektsfølelse. Og menneskets iboende trang til å under
kaste sig og føle sig som ledd av en gruppe og dets like
ukuelige trang til å hevde sig og hovmode sig overfor sine
formentlige undermenn har aldri funnet et heldigere uttrykks
middel enn i det mytologisk-biologiske livssyn, hvorefter en
hver var anvist sin plass i samfundet ved sin fødsel, og den
som nød livets goder kunde være forvisset om at det skjedde
i kraft av naturens lov og hans eget edle blod. Også de
mindre begunstigede vilde finne sig lettere i sin beskjedne
stilling ved tanken på at den var et trin i et naturlig system.
Man må ofte undre sig over den stolthet som medlemmer
av en familie bærer til skue på grunn av en mere eller
mindre felles legemlig eiendommelighet, selvom det gjelder
f. eks. en skjev nese, og familien ellers ikke er noget å
skryte av; men bare bevisstheten om å høre til en gruppe
er ofte grunn nok til hovmod, og ennu søtere enn hovmod
på egne vegne er det hovmod man også kan føle på andres.
Kongelig blod og adelig byrd spiller liten rolle i det mo
derne samfund på grunn av de nye økonomiske systemer,
skjønt slike mytologiske ideer er merkelig seiglivede; isteden
har forestillingen om blodets band avlet et nytt slagord:
rase. Det 19de århundre har skapt begrepet indogermanene,
også kalt indoeuropeere og blandt de mere troende enn
tenkende: ariere. Der har utvilsomt eksistert et indoeuro
peisk ursprog og følgelig også et folk som talte det, hvilket
folk det var, er et videnskapelig spørsmål av* lingvistisk, hi
storisk og arkeologisk art. Men det høivoksne, langskallede,
lyslokkede, hvithudede, blåøiede herskerfolk som har mar
sjert op i litteraturen i de siste menneskealdre under navnet
indogermanere eller med andre betegnelser den siste er
visstnok den nordiske rase hører ikke hjemme i viden-
skapen eller i virkelighetens verden, men er å opfatte som
de mytiske stamfedre for moderne kulturnasjoner.
Det eiendommelige utseende som man pleier å utstyre
disse indogermanere med, har ingen hjemmel i videnskape
lige kilder, det virker nærmest som et slags glansbillede av
274
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
