Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Emil Smith: Blodets bånd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Blodets band.
idealiserte nordeuropeere, det er forsåvidt interessant å legge
merke til at våre mytiske stamfedre dyrkes under samme
skikkelse som tyske juleengler.
De omstreifende nomadestammer fant uttrykk for sin
enhet og samhörighet ved å opfatte sig som brødre og søn
ner av en mytisk stamfar, de fastboende folkeslag føler sig
også som en biologisk art, en nasjon, med felles fedreland,
sprog, tradisjoner, institusjoner og kultur; men i vår tid har
ikke alene kulturen og institusjonene begynt å få et interna
sjonalt preg, men levevis og livsvilkår og det hele økono
miske grunnlag utsletter landegrensene og blander folkesla
gene. Menneskenes nedarvede trang til å føle sig som ledd
i biologiske grupper har skapt symboler også for de nye ten
denser både hvor det gjelder større og mindre sammenslut
ninger, vi kjenner fra det forrige århundre f. eks. panslavis
men, og Kipling og hans samtid yndet å tale om «den hvite
manns byrde» når det gjaldt europeiske makters og særskilt
Englands underkuelse av folkeslag utenfor Europa. Også
det keiserlige Tyskland seilte frem med rasemerket i sitt flagg
og nu kommer de Forenede Stater efter.
Det vilde være høist uriktig å tro at dette slagord om
rasen bare var et dekke for erobringspolitikk og stormakts
lyster, troen på rasen er i virkeligheten et konkret uttrykk
for et faktisk fellesskap på den ene side og faktiske motset
ningsforhold til den annen. Der eksisterer utvilsomt et større
eller mindre åndelig fellesskap mellem de nasjoner vi pleier
å kalle de hvite, det er ikke like stort mellem alle, og der er
mindre grupper innen de større, og de forskjellige skillelinjer
krysser hverandre ganske sterkt både hvor det gjelder sam
fundsforhold, sprog, tradisjoner, kultur, religion og annet;
mest dominerende er visstnok den tysk-engelsk-amerikan
ske evangelisk-kapitalistiske gruppe, som nu synes å gravitere
mot de Forenede Stater; det er da også den som har skapt
den indogermanske anekultus. Videnskapelig verdiløs som
all denne raselitteratur er som vi kjenner fra Houston Cham
berlain, Madison Frank og lignende publicister, så er den
symptomatisk betydningsfull, ikke minst på grunn av sin
popularitet. Den viser oss nemlig at et stadig stigende antall
mennesker ikke kan la sig nøie med å dyrke de særnasjo
nale idealer og egenheter, men føler den større kultursam-
275
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
