Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gerald Barnes: Landstrykerbetraktninger av en amerikaner i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Landstrykerbetraktninger av en amerikaner i Norge.
eller håber iallfall at de skal være like storartede og inspi
rerende som sine omgivelser, og vi finner en folkekarakter
som ved første øiekast hverken virker storslagen eller inter
essant. For å citere en av Oscar Wildes karakteristikken
«De står tidlig op fordi de har så meget å gjøre, og de legger
sig tidlig fordi de har så lite å tenke på»; og sin fritid har
de som regel ikke kultur nok til å sette pris på. De er i
regelen i besiddelse av de stoiske dyder, men mangler den
gnist av humor som en mer trygg og sorgløs tilværelse skaper.
Publikum på de bedre restauranter i Norge er nok vel
klædde og ofte både pene og statelige, men de ser ut og op
fører sig like fjollet som sine kolleger i New York. Og når
de danser, vabber de omkring med det samme uttrykk av
utstudert tåpelighet. På annenklasses teatre hører publikum
med interesse eller iallfall med tålmodighet på ende
løse gjentagelser av sånger og viser som er musikalske fallitt
erklæringer og som dertil blir slett sunget. Og bygningene!
Man undres på om alle arkitekter dør unge eller utvandrer.
På landet ser husene unødig store ut og arkitekturen er
ualmindelig låve-aktig; i byene ser man også, med få und
tagelser, en lignende fattigdom på idéer.
Og så den norske taushet. På Tynset spiste jeg middag
sammen med fire innfødte; de var noget slikt som rutebil
chauffører eller jernbanefolk. Ikke et ord under hele mål
tidet, undtagen de hvislende grynt og luftgeværaktige eksplo
sjoner som på norsk betyr henholdsvis «Vær så god!* og
«Takk!» Dette er kanskje et noget ekstremt eksempel, men
det er temmelig typisk. Nu er det jo en hvile for en ameri
kaner, spesielt en som kommer fra Frankrike, å finne et folk
som mener at man har sproget til det formål å si noget og
ikke bare som et ordrikt skjul for tanken eller for å avsted
komme et større utvalg av høflige lyd. Allikevel undrer en
sig undertiden på i hvor høi grad denne nasjonale taushet
skyldes sund fornuft, megen tenkning eller tilbakeholdenhet
og hvor meget man skal tilskrive åndelig dovenskap eller
simpelthen mangel på interesse for andres meninger og er
faringer.
Men hvis iakttageren försöner sig med tingene og tar
dem som de er og kanskje resignerer overfor massens middelmå
dighet, så får han se og høre meget man må beundre, meget
281
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
