Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gerald Barnes: Landstrykerbetraktninger av en amerikaner i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gerald Barnes.
Kongefamilien tar man meget liketil og uformelt. Den nu
værende begeistring for kronprins Olav og hans hustru skyl
des uten tvil mer deres personlige egenskaper enn nogen ned
arvet respekt for kongehuset. Det er meget almindelig at
menn tiltaler og omtaler hverandre bare med efternavn, uten
så meget som et herr foran. En av betingelsene for å kunne
bli arkitekt er at man har ni måneders praksis som murer.
Men seiv ikke kvinnene lar sig avskrekke av det.
Men la oss vende tilbake til socialismen og dens angive
lige uforenlighet med den norske folkekarakter. En iakttager
vil finne andre overraskende kombinasjoner. Han ser på
landet og finner at det er fattig fra naturens hand, at det
ligger isolert fra omverdenen og opstykket av sjø, fjell og
fjord som gjør samferdslen vanskelig og primitiv, at jorden
er karrig og klimaet hardt og at dels muligheter som industri
land er små, bortsett fra vannkraften, som imidlertid ennu
for en stor del ikke er utnyttet. Og han sier til sig seiv:
Det må være et folk av bønder og ensomme jegere og fiskere ;
de arbeider hardt og er vel stoikere, konservative, sannsyn
ligvis også uvitende og reaksjonære. Men han opdager at de
er ivrige reisende og alltid har vært det, at de er eventyr
lystne og har lett for å tilpasse sig, at de er dyktige sprog
folk som forstår svensk og dansk og med letthet tilegner sig
frem mede sprog, at de er tolerante, har stor sans for sociale
reformer og at fjellboerne ikke er så lite verdensmenn under
sitt skall av tilbakeholdenhet. Så kommer han til å tenke
på at det var nettop disse geografiske og klimatiske forhold
som tvang folket ut, som skapte vikingetogene og eventyr
ferdene under alle himmelstrøk.
Han blir ikke overrasket over å finne dem praktiske og op
finnsomme slik som pionerfolk er det, men at deres litteratur
og teoretiske videnskap skulde stå så høit i Europa og at de er
næsten enestående med sin større interesse for litteratur, kunst
og videnskap enn for politikk, det er temmelig forbløffende.
Og hvis han så er kommet til det resultat at det ikke
er et pionerfolk, men en over tusen år gammel kultur han
har for sig, så blir han ikke overrasket over folks rolige ver
dighet på gatene eller over de unge menneskers selvsikre uttrykk
(som betyr at de vet hvad de skal gjøre og hvorfor). Men når
han leilighetsvis ser disse nordmenn drikke sig fulle, hører dem
286
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
