Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Burchardt: Engelske aforismer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Engelske aforismer.
som sommerfugler å fange. Kravet som Weiniger stillet: «Der
gute Aphoristiker muss hassen können», er ikke riktig: hat
er en for aktiv, en for tilfeldig interessert tilstand til å gi
vekt til hvad en aforisme skal og bør være: «Aphorismen
zur Lebensweisheit». Men det er unektelig sant at de beste
aforismer som oftest har gitt uttrykk for et livssyn som mer
eller mindre har nærmet sig det kyniske, det sardoniske.
Årsaken hertil er sikkert å søke i den dype tiltrekning som
desillusjonen alltid utøver over ethvert tenkende sinn. For
gyll, men spis ikke frukten!
Man kan, om man vil, gjerne skjelne mellem to grupper
av aforismer, de skrevne og de muntlige. De første: polerte
og funklende som diamanter, med pointert form og stålblå
blink i kantene uovertruffet siden det attende århundre, og
de muntlige: rappe, uredde hugg, tanker som kastevind fra
skyfri himmel, uten tid og alder. («Må jeg aldri snakke med
en mann som har skrevet mere enn han har lest!» —John
son). Til felles har de flukten, den fri tankes flukt, og ret
ningen : veien til en vanskeligere sannhet enn den gjengse.
Den engelske litteratur har i almindelighet ikke vært
ansett som rik på aforismer. Lord Morley beklaget at på
dette felt stod den bedrøvelig tilbake for den franske. Nu
har en engelsk forfatter optatt utfordringen og samlet et bind
engelske aforismer 1 som han håber vil fremvise skatter
«jevngode med hvilketsomhelst annet lands». Og det skal
straks innrømmes at seiv om Rochefoucaulds navn fremdeles
og evig overskygger alle andres, er der rikelig grunn til en
mønstring.
Det ligger i aforismens natur at en lang übrutt rekke av
aforismer må virke monoton og trettende ved selve den
tankeanspennelse de uopholdelig forlanger. Mr. Pearsall Smith
har derfor handlet klokt i å spenne definisjonen så vidt som
mulig og medta citater som strengt tatt ikke kommer inn
under kategoriens snevrere ramme. Han har fordelt dem
efter innhold i grupper som «Verden», «Livet», «Mennesket»
o. s. v. Men det som først og fremst interesserer er å under
søke i hvilken henseende disse aforismer er typiske for engelsk
lynne. Kan man bortsett fra forfatternes individuelle sær-
1 Logan Pearsall Smith: A Treasury of English Aphorisms. (Gonstable;
1928. 7/6).
291
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
