Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Burchardt: Engelske aforismer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Carl Burchardt.
preg, påpeke en linje i disse prøver på engelske afor
ismer?
Det 17de århundres dystre og ofte makabre livssyn er
representert av Sir Thomas Browne og Jeremy Taylor. «For
jeg betrakter ikke verden som en kro, men som et hospital,
et sted ikke til å leve, men å dø i» (Browne). Ikke muntrere
er den sum av erfaringer som den vittige Lord Halifax trek
ker mot slutten av århundredet : «Det er tåpene og kjeltringene
som får verdens hjul til å gå rundt. De er Verden; de få
som har kløkt og ærlighet lister sig op og ned ensomme og
går aldri i flokk». Denne filosofiske pessimisme kan følges
som en mørk tråd gjennem engelsk litteratur, gjennem Swift
til Thomas Hardy, og vi skal se hvilken frodig grobunn den
har gitt også for epigrammatisk inspirasjon. Midt i Shaftes
burys forsøk på å danne sig en ordnet livsopfatning bryter
den ut: «Si mig, hvad er livet’?, så at jeg ikke skal rope:
Forfengelighet ! når det ebber ut .... og forbanne verden
samtidig som jeg klager over at livet er kort og ustadig. For
hvorfor så kort, hvis jeg ikke finner det skjønt? Hvorfor
klager jeg både for og imot? Er forfengelighet, rett og slett
forfengelighet, en lykke? Eller er det mulig at jammer kan
ende for tidlig?». Et halvt århundre efter kan tråden spores
igjen hos Samuel Johnson: «Elendighetene i livet vilde langt
overstige vår evne til å bære dem, skulde vi bringes inn i
livet med de samme meninger som vi tar med oss ut av det.»
Og i våre dager har den på ny utløst sig i den spansk-fødte,
men engelsk-opdragne filosof George Santayana : «Mennesket
er en dyrestamme som lever av vane og tenker i symboler,
og det kan aldri bli noget annet». «Ingenting kan være uslere
enn lysten til å leve videre, leve likegyldig hvordan og i
hvilken form. En ånd med litt ære i sig, er ikke villig til å
leve uten på egne vilkår, og en ånd med et minimum av
visdom er ikke overlysten på å leve i det hele».
For denne moderne filosof er den klare tanke den direkte
vei til sannheten: «Sindet feirer en liten triumf hver gang
det kan forme en sannhet»; «Vår verdighet ligger ikke i
hvad vi foretar oss, men i hvad vi forstår. Allverden
foretar sig ett eller annet». Og som et eksempel på hvordan
denne filosofi kan anvendes, ta følgende fine iakttagelse:
292
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
