Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Islands Alting
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Islands Alting.
å ha rede på folk man møtte ; nøie kunnskap om ættene blev
en del av den viden en fremtidsmann måtte skaffe sig. Med
andre ord: Altinget er en hjelp til å løse gåetne som heter
Landnåmabok og ættesaga.
Ikke alltid gikk det fredelig for sig på tinget ; det vi min
nes best fra sagaens beretninger om tingferd, er kanskje de
mange dramatiske optrin. Men det går an å se bort fra dem;
der blir enda noget tilbake. Are Frode har i sin Islendinga
bok, som han skrev ved år 1130, fortalt Altingets historie uten
å akte stort på det dramatiske. Alle vegne retter han op
merksomheten på en hovedsak: på veksten i samfundslivet,
på ny og nyttig lov, fra den som grunnla fristaten til loven
om landets kristning, og videre til vedtakene om tiendeplikt
og faste bispestoler. Dette Alting som kunde være så stridbart,
forstod sig også på freden; det har blandt annet æren av
fattiglover som kanskje savner sidestykke i tiden, preget som
de er av humanitet.
Are Frode skrev i fredstider og er tydeligvis fornøiet med
Altinget: det løser sin opgave som det skal. Men lengere ute
i Ares århundre merkes en begynnende «parlaments-tretthet».
Tidene var igjen blitt urolige, høvdingene var blitt færre enn
før, men mektigere hver for sig, og lystne på mere makt.
Biskop Torlak av Skålholt møtte på tinget, men likte sig dårlig.
Han hadde det ikke med å klage, heter det i sagaen om ham,
han var så varsom i sine ord at han aldri klaget på været,
som mange mennesker gjør ; men over Altinget klaget bisko
pen, han syntes at mangen mann som ellers kunde være bra
nok, «dér tok feil av den rette vei».
Høvdingene seiv gikk trett av Altinget: de kom lengere
med ikke-parlamentariske midler. Da Gissur Torvaldsson
åpnet sitt felttog for enemakten over Island sommeren 1238
begynte han med å sprenge tinget. Islands høvdinger hadde
mangt et lovbrudd på samvittigheten; men denne lovløs
het, står det i sagaen om Sturlungene, var ny i landet.
I de følgende tyve år blev der ikke fred å få; Altinget
holdt sig oppe, men var ofte ikke annet enn et redskap for
den mektigste av stormennene seierherren for dagen. Det
endte med at Islands folk, overtrett av usikkerheten og øko
nomisk vanskeligere stillet enn før, gav sig inn under Norges
konge.
299
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
